Barn og unges reisevaner

Barnas reisevaneundersøkelse 2020 tar for seg både skolereisen og fritidsaktiviteter for barn i alderen 5-13 år. 1200 foreldre og foresatte over hele landet har svart på undersøkelsen i samarbeid med barna.

Barns aktiviteter og daglige reiser i 2020. Opinion (pdf)

Dette er den tredje landsomfattende reisevaneundersøkelsen for barn i denne aldersgruppen. Tidligere undersøkelser ble gjort i 2013/14 og 2005. 

Skolereisene til barn over 13 år er sist dokumentert i den nasjonale reisevaneundersøkelsen (RVU) fra 2013/14.

Les mer om reisevaneundersøkelsen (RVU) ble gjennomført i årene 2013 og 2014.

Nær 64 prosent går eller sykler til skolen

Nesten 64 prosent av barna i undersøkelsen går eller sykler til skolen i 2020. Dette er en økning fra 2013/14, da 61 prosent gikk eller syklet til skolen.

Det er også 8-9 prosent som får offentlig skoleskyss på grunn av lang skolevei. Av de som ikke får slik skoleskyss, er det  70 prosent som går eller sykler til skolen.

Nær halvparten av barna går til skolen. Flere går om vinteren (55 prosent) enn om sommeren (40 prosent). I sommerhalvåret er det flere som sykler til skolen (29 prosent). Om vinteren er det bare 4 prosent som bruker sykkel. Totalt i 2020 er det en økning i andelen som sykler sammenlignet med 2013/14.

Hvert femte barn blir kjørt til skolen

Hvert femte barn i alderen 5-13 år blir kjørt til skolen av foreldre/foresatte i 2020. Det er noe færre barn som blir kjørt til skolen i 2020 sammenlignet med 2013/14 og 2005.

Av årsaker til at barnet blir kjørt, oppgir flesteparten av de spurte (38 prosent) at trafikken er for farlig til at barn kan gå eller sykle. Det er flere enn i 2013/14, da det var 34 prosent som svarte det. 

I 2013/14 oppga foreldrene at skolen ligger på veien til mors eller fars arbeid som den vanligste grunnen til at barna blir kjørt.

Flere blir kjørt til organiserte aktiviteter

Til organiserte fritidsaktiviteter kjøres flesteparten av barna,  mest til til sports- og treningsaktiviteter og til andre foreninger og organisasjoner. Dette har sammenheng med at avstanden til disse aktivitetene er lenger enn til musikkaktiviteter og til fritidsklubben.

Fritidsklubber ligger ofte i lokalmiljøet, og andelen som går og sykler er også høyest til fritidsklubber. Kollektivtransport er nærmest fraværende som fremkomstmiddel til ulike organiserte fritidsaktiviteter.

Flere undersøkelser tar for seg bilens betydning for barn og unges aktivitetsmønstre. Bilen skaper både muligheter og begrensninger for lek. Den gjør det mulig å nå aktiviteter utenfor nabolaget, men begrenser lek i nærmiljøet ved å gjøre gatene mer utrygge.

Nedgang i utelek

I perioden mellom 2005 og 2013/14 var det en tydelig nedgang i utelek blant barn i denne aldersgruppen, mens det er relativt uforandret fra 2014 til 2020. I 2005 lekte halvparten utendørs hver dag, mens dette var sunket til i underkant av 40 prosent i 2013/14 og 2020.

Det er lite som tyder på at deltakelse i det organiserte fritidsliv binder opp tid barn kunne hatt til å leke utendørs uten tilsyn av voksne. De som er aktive i organiserte fritidsaktiviteter er også mye sammen med venner.

Skolereiser for barn mellom 13 og 15 år

I Den nasjonale reisevaneundersøkelsen fra 2013/14 er skolereisene til barn og ungdom mellom 13 og 15 år kartlagt. De fleste reiser kollektivt eller går skolen, og ganske mange sykler, mens det å bli kjørt med bil ikke er så vanlig.

Sammenlignet med 2009 (TØI rapport 1130/2011), er det betydelig færre som går til skolen (fra 45 til 36 prosent). Det er en økning i andeler som:

• sykler (fra 16 til 18 prosent)
• reiser kollektivt (fra 30 til 36 prosent)
• sitter på i bil (fra 8 til 10 prosent) 

Barn beveger seg dobbelt så mye uten voksne til stede

Det er viktig at barn har muligheten til å ferdes selvstendig i trafikken. Slik kan de lære trafikkforståelse i praksis som vil gjøre dem mindre sårbare som trafikanter.

Tysk forskning fra 1989 viser at barn som kjøres til de fleste aktiviteter i liten grad utvikler stedsfølelse og forståelse for geografiske sammenhenger (Preiss).

I tillegg er selvstendig mobilitet en god kilde til fysisk aktivitet. I følge folkehelseinstituttet beveger barn seg dobbelt så mye uten voksne til stede.