Byvekstavtaler
Byvekstavtalene er avtaler som skal legge til rette for at veksten i persontransport i byene ikke skal føre til vekst i personbiltrafikken.
I Stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan (2022–2033) er det lagt opp til en fortsatt sterk satsing på byområdene. Samlet er det forutsatt om lag 80,1 mrd. kroner til byområdene i planperioden.
Nullvekstmålet
Målet for byområdene er at klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy skal reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange. Dette kalles nullvekstmålet.
Fem områder med byvekstavtaler
Det er inngått byvekstavtaler for Oslo-området, Bergens-området og Nord-Jæren for perioden 2019–2029. For Trondheimsområdet er avtalen reforhandlet og den nye avtalen gjelder for perioden 2023–2029. Tromsø har byvekstavtale for perioden 2023–2032.
Byvekstavtalen for Osloområdet
Avtalen omfatter kommunene Oslo, Bærum, Lillestrøm, Nordre Follo og Viken fylkeskommune. Byvekstavtalen erstatter bymiljøavtalen og byutviklingsavtalen 2017-2023.
Avtaleområdet er Oslo kommune og Akershus slik fylket var avgrenset før 1. januar 2020. Det er også inngått en tilleggsavtale for perioden 2021-2029 for å ivareta elementene i bompengeavtalen fra 2019.
Last ned
Byvekstavtalen for Bergensområdet
Avtalen omfatter kommunene Bergen, Askøy, Øygarden, Alver og Bjørnafjorden og Vestland fylkeskommune.
Avtalen erstatter byvekstavtalen 2017-2023, som var geografisk avgrenset til Bergen kommune. Elementene i bompengeavtalen fra 2019 er ivaretatt i byvekstavtalen.
Last ned
Byvekstavtalen for Nord-Jæren
Avtalen omfatter kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg og Rogaland fylkeskommune.
Avtalen erstatter byvekstavtalen 2017-2023. Elementene i bompengeavtalen fra 2019 er ivaretatt i byvekstavtalen.
Last ned
Byvekstavtalen for Trondheimsområdet
Avtalen omfatter kommunene Trondheim, Melhus, Malvik, Skaun, Orkland og Stjørdal.
Last ned
Historikk
Avtalen for 2023–2029 erstatter tidligere byvekstavtale for perioden 2019–2029 og tilleggsavtalen for perioden 2020–2029, som var geografisk avgrenset til kommunene Trondheim, Melhus, Malvik og Stjørdal.
Tilleggsavtalen for perioden 2020–2029 ble inngått for å ivareta elementene i bompengeavtalen fra 2019.
Bymiljøavtalen for perioden 2016-2023 var geografisk avgrenset til Trondheim kommune.
Byvekstavtalen for Tromsø
Avtalen omfatter Tromsø kommune og er inngått med Troms og Finnmark fylkeskommune og Tromsø kommune.
Avtalen erstatter tidligere belønningsavtale for 2020–2023.
Last ned
Andre byområder har belønningsavtaler
Kristiansand, Buskerudbyen, Grenland og Nedre Glomma har belønningsavtaler.
Belønningsmidlene som tildeles gjennom disse avtalene skal bidra til å stimulere til bedre fremkommelighet, miljø og helse i storbyområdene ved å dempe veksten i personbiltransport og øke antallet kollektivreiser på bekostning av reiser med personbil.
Ved eventuelle inngåelse av byvekstavtale fases belønningsmidlene inn i denne avtalen.
Byvekstavtalene er statens viktigste verktøy for å nå nullvekstmålet
Byvekstavtalene er gjensidig forpliktende avtaler mellom staten, fylkeskommuner og kommuner og statens viktigste verktøy for å nå nullvekstmålet. Løsningene som velges skal bidra til å sikre bedre fremkommelighet samlet sett, og spesielt ved å legge til rette for attraktive alternativer til privatbil.
Avtalene skal også bidra til en mer effektiv arealbruk og mer attraktive bysentre, og være en arena som fremmer ny teknologi og innovasjon. Byvekstavtalene er et viktig verktøy for bedre samordning i areal- og transportpolitikken.
Måloppnåelse forutsetter en sterk satsing på kollektivtransport, sykkel og gange, og en arealpolitikk som bygger opp under investeringene.
Byutredningene er et faglig grunnlag i forhandlingene om byvekstavtaler, der partene blir enige om en langsiktig portefølje av tiltak.
Oslo-området, Bergens-området, Trondheims-området, Nord-Jæren, Kristiansandsregionen, Buskerudbyen, Grenland, Nedre Glomma og Tromsø er omfattet av ordningen med byvekstavtaler.
Slik følges nullvekstmålet opp
Trafikkutviklingen for persontransport med bil, målt med trafikktellinger (byindeks), er hovedindikatoren for vurderingen av måloppnåelsen i avtalene.
Byindeks beregnes med datagrunnlag fra utvalgte trafikkregistreringspunkter i et byområde.
Trafikkarbeid som beregnes ved hjelp av reisevaneundersøkelsen, skal inngå som støtteindikator. Reisevaneundersøkelsene gir verdifull informasjon om transportutvikling og befolkningens reisevaner, og er et nyttig verktøy for å følge utvikling av trafikken i hele avtaleområdet.
Der er det lagt til grunn at måloppnåelsen skal skje innenfor avtaleperioden sett under ett. Alle partene har et ansvar for at målet nås gjennom porteføljestyringen av avtalene.
For å få et helhetlig bilde av utviklingen i byområdene skal det også rapporteres på transportmiddelfordeling, endring i kollektivreiser og CO2-utslipp, arealbruk og parkering.
Statens vegvesens rolle
Statens vegvesen er en viktig aktør i oppfølgingen av nasjonal transportpolitikk i byområdene. Vi har ansvar for å lede forhandlinger om byvekstavtalene, og leder styringsgruppene etter inngåelse av avtaler.
Vegvesenet bidrar med faglige vurderinger og innspill i arbeidet med mandatene, til møtene i politisk styringsgruppen og ellers i forhandlingsprosessen, samt i oppfølgingen av avtalene, inkludert økonomistyring og rapportering.
Statens vegvesen har et koordineringsansvar for de statlige etatene som deltar i arbeidet, og er hovedbindeleddet mellom etatene og departementene. Vi har videre ansvar for å koordinere og følge opp rapportering på et felles indikatorsett for byvekstavtalene.