Riksveiferjesambandene er en del av den samfunnskritiske infrastrukturen i Norge, og binder folk og næringsliv langs kysten sammen.

I Nasjonal transportplan 2022–2033 er det lagt til grunn at riksveiferjekontraktene skal bidra til et kostnadseffektivt ferjetilbud med økt samfunnsnytte.

16 riksveiferjesamband

For perioden 2022–2027 er det lagt til grunn en netto ramme på 8,9 mrd. kroner til kjøp av riksveiferjetjenester, dvs. ramme til post 72 Tilskudd til riksveiferjedriften fratrukket post 04 Billettinntekter fra riksveiferjedriften. Innenfor rammen er det lagt til grunn en videreføring av rutetilbudet på de fleste sambandene, samt større kapasitetsendringer der dette har blitt vurdert som nødvendig for å håndtere forventet trafikkvekst. Videre er det lagt til grunn en takstøkning på 2,6 pst. fra 1. januar 2021 til 1. januar 2022. Regjeringen har satt som mål at takstene skal reduseres med 50 pst. sammenlignet med takstnivået 1. januar 2021, og takstene er allerede blitt redusert med 30 pst. Rammen vil bli korrigert i tråd med økt støtte for takstreduksjoner.

Videre satsing på nullutslipp i ferjesambandene

Statens vegvesen er den største innkjøperen av ferjetjenester i Norge, med om lag halve omsetningen i ferjemarkedet. Vi er en aktiv innkjøper, og har benyttet handlingsrommet som offentlige innkjøp gir til å introdusere tre nye energibærere; flytende naturgass, batteri-elektrisk drift og flytende hydrogen. Siden 2015 har det også vært en overordnet føring om å stille krav om null- eller lavutslippsteknologi i alle nye anbud i riksveiferjedriften, når det ligger til rette for det. Innføring av nye energibærere, føring om null- og lavutslipp, offentlig-privat samarbeid og bruk av det offentlige virkemiddelapparatet har bidratt til å ta utviklingen innenfor nullutslippsteknologi fra pilot til marked. I løpet av 2022 forventes det at nesten halvparten av hovedfartøyene i riksveiferjedriften vil benytte nullutslippsteknologier. Dette inkluderer en hydrogen-elektrisk ferje på sambandet rv. 13 Hjelmeland–Nesvik–Skipavik.

I skipsfarten pågår det en storstilt teknologidrevet utvikling innenfor bruk av elektrisitet og andre nullutslippsenergibærere, automatisering og digitalisering og økt bruk av data fra fartøyer til å forbedre og optimalisere drift m.m. På flere områder er norsk ferjedrift i front av utviklingen. Frem mot 2027 skal Statens vegvesen forberede eller lyse ut nye kontrakter for drift av ferjer på mellom åtte og ti av riksveiferjesambandene. Ved å være en aktiv innkjøper ser Statens vegvesen store muligheter innenfor den teknologidrevne utviklingen