Norske veier skal tilrettelegges for selvkjørende biler. Du kan være med.

Med flere trafikanter og kjøretøy som skal dele veien, vil stordata, maskinlæring, bruk av sensorer og automatisering, spille  en viktig rolle i videre utvikling av fremtidens transportsystem.

Sentralt i dette arbeidet sitter Statens vegvesen, kjent for de fleste som ansvarlig for alt fra drift av veier til utstedelse av førerkort. Men Vegvesenet er faktisk også langt fremme når det gjelder testing, prosjektering, tilrettelegging og implementering av svært avanserte tjenester som skal gjøre trafikken bedre og sikrere.

Og nå trenger de flere folk som kan bidra til dette.

Hans kollega, Jon Leirdal, sier at Statens vegvesen jobber veldig tett med andre viktige aktører. For eksempel Kartverket, som har hovedansvaret for kartverk i Norge, kart som kan suppleres med detaljer som gir økt nytte for trafikken der veiene går. For selvkjørende kjøretøy vil det være behov for nye, høyoppløselige kart, og for å kunne bruke de til navigasjon trengs det også veldig gode posisjoneringstjenester, slik at bilen vet hvor den er ned til under 20 cm. Og mange steder i Norge er det også dårlig dekning for posisjonering, da høye fjell og tunneler hindrer nøyaktighet. Noen ganger er det dårlig mobildekning slik at oppslag på internett ikke fungerer. Det er også veldig variert veikvalitet rundt om i landet.

–Så det er ekstra utfordrende å få til selvkjøring i Norge, nevner Leirdal.

Det er flere andre utfordringer som må løses før autonome biler kan fungere optimalt, men Statens vegvesen jobber med disse kontinuerlig:

–Vi tester hvor nøyaktig satellittposisjonering kan bli dersom vi kombinerer flere internasjonale posisjoneringstjenester, og under gode forhold og lav hastighet får vi en nøyaktighet ned til noen få centimeter. Problemet da er at Norge flytter seg nordover med ca. 1 cm i året, så ved en slik nøyaktighet må geografien i Norge reposisjoneres med jevne mellomrom!

–Vi har også elektroniske skilt som viser fartsgrenser eller avkjøring, og flere biler klarer ikke å lese slikt automatisk. Så vi må endre og utvide måten vi skilter og informerer om endringer på, for å legge til rette for selvkjøring, sier virksomhetsarkitekten.

–Vi må faktisk gå så langt at vi sikrer at lovhjemler og datakvalitet gjør at kjøretøy følger til enhver tid gjeldende fartsgrenser, og at fartsbøter ikke forekommer fordi kartet i bilen sier én fartsgrense og skiltene en annen. Hvem skal uansett betale en fartsbot dersom et kjøretøy uten sjåfør kjører for fort?

Sikkerhetsaspektet er også veldig viktig, og det er essensielt at man kan stole på selvkjørende biler. Når det kommer en melding om omkjøring, skal bilen vite at det kommer fra myndighetene og ikke en hacker. Statistisk sett er det en eller annen form av menneskelig svikt som er hovedårsaken til mange ulykker. Ved å innføre nye teknologier har vi potensial til å nå nullvisjonen. Man skal ikke undervurdere det menneskelige aspektet, men det må skapes tillit til at teknologien fungerer som den skal, påpeker Robert Nystad.

–Det tar nok en god del år før selvkjøring er utbredt på veinettet Norge. Men vi tar ett skritt om gangen, og planene våre er langsiktige, presiserer han.

Og da trengs det arkitekter som kan fasilitere dette.

–Virksomhetsarkitektur har gått fra den tradisjonelle IT-funksjonen til en mer strategisk planleggingsrolle. Det handler om å forstå fag, sette ting i system og, ikke minst, å utvikle nye tjenester. Vi må hjelpe ledelsen med å synliggjøre hva problemene er, og hjelpe dem med å ta riktige valg, det å prioritere de økonomiske rammene best mulig.

–Vi trenger folk som kan jobbe mot alle våre mange eksperter, som ser sammenhenger, kan sammenstille resultater og visualisere det i etterkant. Som kan det å kommunisere utfordringer og muligheter på en god og ryddig måte. Statens vegvesen sitter på store mengder kunnskap og data, etter mer enn 150 år med drift og utbygging av transportnettet i Norge. Alt dette ønsker vi å bruke til å forbedre fremtiden. Vi skal bli enda mer datadrevne, og vi ønsker også å dele disse datamengdene med resten av Norge, slik at vi og andre aktører kan levere nye tjenester.

IT-divisjonen i Statens vegvesen har et helhetlig ansvar for digitaliseringen, og virksomhetsarkitektene har en sentral rolle i dette arbeidet. Virksomhetsarkitektene er sentrale i å forstå dagens behov og planlegge reisen til et mer datadrevet og digitalt Statens vegvesen, sammen med dyktige kolleger innen alle fagområder.

–Vi har for eksempel bilder av alle veier i Norge, vi har kart over luftforurensning, støy, hendelser og trafikkmønstre. Vi har mye vi trenger å bli flinkere til å bruke og dele med andre, men først trenger vi flere kolleger, avslutter Robert Nystad.