Stramt budsjett for riksveiene
Med unntak av to OPS-prosjekter betyr regjeringens forslag til statsbudsjett bråstopp for nye store veiprosjekt for Statens vegvesen i 2023.
I forslaget reduseres Vegvesenets investeringer med 2,6 milliarder.
– Dette er et meget stramt budsjett. Vi har hatt en flat bevilgning de siste tre årene, samtidig som prisveksten er høy innenfor drift, vedlikehold og utbygging. Når prisveksten må dekkes innenfor eksisterende rammer betyr det lavere aktivitet. Vi skal fortsatt prioritere å holde veiene åpne og trygge, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.
Budsjettforslaget slår mest ut på investeringer på riksvei, som vil bli på om lag 10,2 milliarder kroner i Vegvesenets regi.
– Den ekstraordinære økonomiske situasjonen, med kraftig prisvekst på flere områder, gjør at vi er pålagt å redusere investeringene våre kraftig. Jeg forstår at dette vil være skuffende for veldig mange. Men vi må forholde oss til realitetene, sier Hovland.
Bråstopp for nye riksveiinvesteringer
Budsjettforslaget betyr at de fire veiprosjektene som Vegvesenet har prioritert høyest for byggestart i 2023 er alle blitt satt på vent: E134 Oslofjordforbindelsen (Viken), E134 Røldal–Seljestad (Vestland), E6 Megården–Mørsvikbotn (Nordland) og E16 Hylland–Slæen (Vestland).
Men Statens vegvesen arbeider videre i 2023 med 32 prosjekter som allerede er under bygging.
Vegvesenet får i budsjettforslaget muligheten til å forbedre standarden på flere utbedringsstrekninger.
E69 Skarvbergtunnelen i Troms og Finnmark ferdigstilles, og det er i tillegg rom for flere nye mindre skredtiltak.
– Det arbeides videre med OPS-prosjektene rv. 555 Sotrasambandet og E10/rv.88 Hålogalandsveien med planlagt byggestart i 2023, sier vegdirektøren.
Vedlikeholdsetterslepet vil øke
Budsjettforslaget legger opp til en bevilgning på 9,4 milliarder til drift og vedlikehold, en økning på 780 millioner. Økningen er et resultat av ekstraordinært høye priser og at kostnadene til veidriften har økt etter at driften av fylkesveier og riksveier ble splittet opp i forbindelse med regionreformen i 2020.
– Forslaget gir også en styrket satsing på å ta vare på veinettet vi har. Vi kommer til å gjøre nødvendige utbedringer i veinettet i 2023, blant annet utbedring av bruer, veier og oppgradering av tunneler, sier Hovland.
Omfanget av vedlikeholdet vil være avhengig av hvor store prisøkningene blir og hvor krevende årets vinter blir.
– Men vi vil ikke klare å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på riksveiene. Men mer automatisert innsamling og analyse av tilstandsdata vil setter oss i enda bedre stand til å prioritere ressursene der de trengs aller mest, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.
Fakta om riksveiene
- Riksveinettet består av 10 600 km vei og 16 riksveiferjesamband. 845 km riksvei er firefelts vei med fysisk atskilte kjørebaner og 1 240 km to- og trefelts vei med midtrekkverk.
- Det er 1 540 km gang- og sykkelvei i tilknytning til riksvei. Vegvesenet ivaretar om lag 6 000 bruer og 600 tunneler på riksveinettet.
- Statens vegvesen gjennomførte 152 000 praktiske førerprøver i 2021, som er 10 prosent mer enn i siste normalår i 2019 og det høyeste antallet noensinne.
- Om lag 470 000 tunge kjøretøy passerte gjennom Vegvesenets utekontrollstasjoner.
