Droner overvåker skredfare
I forskningsprosjektet GEOSFAIR har Statens vegvesen testet laserskanning for å kartlegge skredfare mot vei.
Ideen bak GEOSFAIR (Geohazard Survey from Air) er at droner med kamera, radar og laserskanner skal samle inn data i vanskelig tilgjengelig og skredutsatt terreng. Dronene henter inn data som hjelper skredspesialistene til å gjøre bedre vurderinger, noe som igjen hjelper driftspersonell til å ta mer treffsikre beslutninger. Målet er bedre sikkerhet og høyere oppetid på veien.
– Å fly droner i stedet for helikopter er både raskere, billigere, mer fleksibelt og tryggere for de som skal fly. Vi får mer for pengene og sparer miljøet ved å bruke droneteknologi, sier prosjektleder Tore Humstad, som er skredfaglig rådgiver i Statens vegvesen.
GEOSFAIR - Droner overvåker skredfare
GEOSFAIR-prosjektet kan lykkes med sine ambisjoner gjennom at deltakerne tester og rapporterer funn på følgende områder:
- Teste ulike instrumenter - om de gir nyttig beslutningsgrunnlag
- Automatisere dataflyt – innsamling, bearbeiding og visualisering av data
- Betjene teknologien – droner, sensorteknologi, samt tolkning og presentasjon av data
LIDAR og snøskredfare
Sist vinter testet Vegvesenet og sju leverandører ulike LIDAR-sensorer på snø. Sensorene som ble testet kostet mellom 70 000 og 1,6 millioner kroner.
LIDAR er en optisk fjernmålingsteknikk som benytter laserstråler til å lage høyoppløselige terrengmodeller. Lidardata kan brukes til å måle snøoverflater, beregne snøfordeling og endringer i snøen, og dermed vurdere snøens stabilitet. LIDAR kan også brukes i mørket eller ved dårlige lysforhold.
Rapporten fra felttesten i 2021 konkluderer med at LIDAR-sensorer egner seg til å kartlegge snøoverflaten.
– Snøoverflaten sammenholdt med barmarksdata gir god informasjon om snødybde og snømengder. Gjentagende flygninger gir oss informasjon om endringer i snøforholdene, forteller Humstad.
Utfordringer som må løses
To utfordringer må løses før droner med LIDAR-skanner kan bli en operativ løsning: datakvalitet og brukerterskel. Analyser av data viste både unøyaktigheter og systematiske feil. Både dataflyt og datapresentasjon må drilles og forbedres. Dessuten kan ikke hvem som helst operere dronene.
– Droner med sensorer skal betjenes av skredspesialister, som gjerne har en fagbakgrunn innen geofag. Regelverk for droneflyging og krav til kompetanse knyttet til sensorer og dataflyt kan gi høy terskel for effektiv bruk av teknologien. Derfor blir det avgjørende at både droneflygingen og datatolkingen automatiseres i så stor grad som mulig, sier Tore Humstad.
Rapporten konkluderer med at dronen bør ha flere instrumenter aktivert samtidig for å gi et best mulig beslutningsgrunnlag. Dette skal testes videre i GEOSFAIR.
Samferdselsministeren har forventninger
Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård har merket seg forskningsprosjektet GEOSFAIR, og har store forventninger til at prosjektet kan bidra til å redusere risiko og øke tryggheten langs skredutsatte veier. Han orienterte Stortinget om prosjektet 5. april 2022.
Nå venter en ny snøsesong med mer feltarbeid og analyse. GEOSFAIR har fått 6 millioner kroner i støtte gjennom Norges forskningsråds Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor. Statens vegvesen leder prosjektet, og samarbeider med NGI (Norges geotekniske institutt) og SINTEF. Prosjektperioden er 2021-2024.
Prosjektets hjemmeside: GEOSFAIR | Statens vegvesen