Artikkelen er frå 2020, og innhaldet kan vere utdatert.

Nå tester Statens vegvesen flere typer brøytestikker i tre.

Samfunnet har et økende fokus på plastforsøpling i naturen, og Statens vegvesen får henvendelser fra journalister og privatpersoner som er bekymret for at brøytestikker i plast ender som plastforsøpling i vegenes omgivelser.

Statens vegvesen bruker både plast og bambus til brøytestikker. Fordelingen er ca. 80 prosent av plast og 20 prosent av bambus.

Brøytestikkene samles inn om våren, og rester av skadde brøytestikker plukkes opp sammen med søppel som fjernes etter vinteren. Bambusbrøytestikker er mer miljøvennlig ettersom de består av organisk materiale som brytes ned av naturen, men de har også refleksbånd som ikke brytes ned. I tillegg kan de få spisse ender når de knekker, og de kan derfor utgjøre en risiko for folk og dyr som tråkker på dem eller hvis de kommer inn i dyrefor.

– Det er viktig at brøytestikkene uansett type samles inn så snart som mulig når vinteren er ferdig, og at rester plukkes opp så tidlig som mulig etter at det er blitt bart og før vegetasjon vokser opp, sier Øystein Larsen ved teknologi Drift og vedlikehold.

– Vi har derfor bedt byggelederne på våre driftskontrakter om å være oppmerksomme på dette om våren og at det tas opp med entreprenører i byggemøter og sjekkes i forbindelse med stikkprøvekontroller. Dersom entreprenørene slurver med å plukke opp brøytestikker, kan det føre til sanksjoner, sier Larsen.

Tester brøytestikker i furu og pil

I kommende vintersesong skal flere typer brøytestikker testes ut. Hensikten er å dokumentere synlighet og funksjonalitet.

Brøytestikkene som er godkjent i håndbok R610 testes sammen med noen nye typer brøytestikker:

  • Plast rød
  • Plast svart
  • Bambus tykk
  • Bambus tynn
  • Furu
  • Pil
  • Stikk av resirkulert plast
  • Skrubrøytestikk (kun på Dovrefjell)

Tre prøvefelt:

Rv9 Setesdal

E6 Dovrefjell

E6 Fauske

 

Driftsentreprenørene skal sette ut sammenhengende 20 brøytestikker av hver type på hver side av vegen, altså 40 totalt av hver type på hvert prøvefelt. Brøytestikkene settes med 25 meter mellomrom, så det blir 500 meter strekning for hver type. Med 7-8 typer blir total lengde på prøvefeltene 3,5-4 km. Det er ønskelig med mest mulig ensartet forhold innenfor hvert prøvefelt.

Brøytestikkene følges opp for å vurdere synlighet under ulike forhold og funksjonalitet, det vil si hvor godt de tåler belastningene de utsettes for i løpet av vinteren. Skader registreres, og skadde brøytestikker samles inn for dokumentasjon av skadetype og årsak.

I tillegg til prøvefeltene vil det bli satt ut noen brøytestikker på Bjorli flyplass for å kunne gjøre forsøk på lukket område.

En ny type brøytestikk som skrues ned i vegskuldra og dermed blir sittende bedre fast, skal også testes. Dette vil forhåpentligvis føre til mindre svinn spesielt i høstmånedene før snøen kommer og før brøytestikkene fryser fast.

– Det er utviklet en ny type brøytestikksetter som kan skru brøytestikkene ned under fart slik at det ikke er nødvendig å stoppe helt. Dette gir raskere og sikrere utsetting som også er positivt, sier Bård Nonstad ved teknologi Drift og vedlikehold.

Mange fordeler med plastbrøytestikker i dag

Brøytestikkene har to viktige funksjoner: vise brøyteareal for brøytesjåførene og være optisk ledning for trafikantene. Dersom ikke annet er beskrevet i driftskontraktene kan entreprenørene selv velge om de vil bruke plast eller bambus iht. kravene i R610. Men byggelederne kan også sette krav til hvilke brøytestikker som skal benyttes dersom det er spesielle grunner til det, for eksempel kan det være fjelloverganger som setter ekstra krav til synlighet og høyde på brøytestikkene.

– Årsaken til at det brukes mest plast er at plast har best synlighet, spesielt når det er mye snø og dårlig sikt. De tåler ofte mer enn bambusstikkene og krever mindre resetting i løpet av vinteren. Dette er viktig på strekninger hvor stikkene utsettes for store påkjenninger fra vær, snø og brøyteutstyr, sier Larsen.

Manglende brøytestikker gir dårligere oversikt over vegkant og linjeføring og er derfor uheldig både ut fra hensynet til trafikksikkerhet og framkommelighet. Resetting må ofte gjøres manuelt, og dette er en risikofylt oppgave i vintersesongen. Plast har bedre holdbarhet enn bambus, og kan brukes om igjen flere sesonger.

Det er anslått at ca. 70 prosent av plastbrøytestikkene og ca. 20 prosent av bambusbrøytestikkene gjenbrukes, men dette varierer mye avhengig av lokale forhold og påkjenning, sier Larsen.

Øystein Larsen og Bård Nonstad viser fram brøytestikker, og noen av disse typene blir med i testen i vinter. Fra venstre: rødmalt furu, bambus, svartmalt furu, rød plast skrubrøytestikke.
Øystein Larsen og Bård Nonstad viser fram brøytestikker, og noen av disse typene blir med i testen i vinter. Fra venstre: rødmalt furu, bambus, svartmalt furu, rød plast skrubrøytestikke. Foto: Dagfinn Gryteselv