Artikkelen er over eitt år gammal, og innhaldet kan vere utdatert.

Ved å bygge smal 4-felt, minske tunnelbredde og senke farten med 10 km/t kan E18 Retvet–Vinterbro spare verdifulle jordbruksarealer og klimagassutslipp

Leonardo Da Vinci-broen og E18 - illustrasjon
Ny E18 vil gå under Leonardo Da Vinci-broen. Illustrasjon: Asplan Viak

Prosjektet E18 Retvet–Vinterbro er totalt 16 kilometer og er siste etappe på utbyggingen av E18 mellom Oslo og Ørje ved svenskegrensa. Den regulerte løsningen fra 2017 tilsier fire felts motorveg og tunneltverrsnitt fra 10,5 til 14,5 meter. Det er beregnet at årsdøgntrafikken på strekningen vil i 2030 variere mellom 15 300 og 37 200 kjøretøy. Det siste året har Vegvesenet prosjektledelse jobbet med å optimalisere prosjektet. Alle steiner er snudd i jakten på løsninger som kan redusere arealinngrep, utslipp av klimagasser og kostnadene til prosjektet.

36 dekar matjord kan spares

Resultatet er blant annet at Statens vegvesen nå ønsker å bygge E18 som smal 4-felt på den 14 kilometer lange strekningen fra Retvet til Nygårdskrysset. Det innebærer at totalbredden på vegen inklusive vegskulder reduseres fra 25 til 23,5 meter. Prosjektet har også søkt Vegdirektoratet om fravik fra vegnormalene, slik at tunnelbredden på Holstad- og Fredstatunnelene kan reduseres til 9,5 meter. Det krever at hastigheten settes ned fra 110 til 100 kilometer i timen. Disse endringene kommer i tillegg til det tidligere skisserte forslaget om å redusere utbyggingen av Vinterbrokrysset for å spare kostnader. Vegvesenets beregninger viser at disse endringene kan redusere prosjektets klimagassutslipp med 20 500 tonn CO2-ekvivalenter. I tillegg vil 36 dekar jordbruksarealer bli spart . Endringene som er foreslått for E18 Retvet-Vinterbro er derfor et viktig steg på vegen mot å nå både FNs bærekraftsmål og nasjonale mål for klima og miljø.

– Området der vi skal bygge ny E18 er viktige jordbruksområder med blant annet dyrking av korn. Jeg er derfor glad for at det nå ser ut til at vi kan få redusert arealet vi trenger til vegbyggingen. Og om vi får aksept for vårt ønske om å redusere tunnelprofilen, så vil det minske masseoverskuddet fra tunnelene. Det igjen gjør at transportbehovet knyttet til bortkjøring av stein minker, noe som er positivt for klimaet, sier Mary-Ann Breisnes som er prosjektleder for E18 Retvet-Vinterbro.

Mål om bedre trafikksikkerhet og redusert reisetid opprettholdes

Det overordnede effektmålet for E18 Retvet-Vinterbro er at ingen skal bli drept eller hardt skadd på strekningen etter vegåpning, og at reisetiden skal reduseres for personer og gods mellom Indre Østfold og Oslo. Prosjektleder Breisnes understreker at målet er det samme også med de foreslåtte endringene i prosjektet.

– Bedret trafikksikkerheten er førende for alt vi planlegger. Når det gjelder målet om kortere reisetid fra Retvet til Vinterbro, så viser beregningene at endringene gi en liten reduksjon i måloppnåelse for den enkelte reisende. Men dette blir oppveid av at flere vil benytte den nye E18-strekningen som følge av lavere takser. Den samlede nytten vil dermed bli opprettholdt, sier hun.

Mary-Ann Breisnes, prosjektleder for E18 Retvet–Vinterbro - bilde
Mary-Ann Breisnes er prosjektleder for E18 Retvet–Vinterbro. Foto: Lars Ouli
Aktuelt for fylke: Viken