Artikkelen er frå 2020, og innhaldet kan vere utdatert.

Nye forskningsresultater viser at det er en klar sammenheng mellom etablering av fastlandsforbindelser og befolkningsvekst i grisgrendte strøk.

– Det er en tydelig trend at befolkningen øker, spesielt for de fastlandsprosjektene som er nære en by, sier Stig Nyland Andersen i Statens vegvesen. Han har forsket på effektene av etablering av fastlandsforbindelser, altså å erstatte ferjeforbindelse med bruer og tunneler.

Har forsket på blant annet Rennfast og Finnfast

Andersen har studert hvordan Rennfast og Finnfast har påvirket bosetningsmønstrene på øyene.

Rennfast ble åpnet i 1992. Rennesøy ble knyttet sammen med Mosterøy, Bru, Sokn, Vestre Åmøy og Austre Åmøy til fastlandet ved Randaberg ved hjelp av to undersjøiske tunneler. Veiforbindelsen er en del av E39, og består av 29,9 kilometer vei. Det er to tunneler i Rennfast: Byfjordtunnelsen (5875 meter lang, 223 meter under havet) og Mastrafjordtunnelen (4424 meter lang, 133 meter under havet). Reisetiden mellom Rennesøy og Stavanger ble redusert fra 2,5 timer til 25 minutter.

Finnøy ble knyttet sammen med Rennesøy ved hjelp av Finnøytunnelen (2009) og kryss og avstikker i tunnelen til Talgje (2008). Den undersjøiske tunnelen er 5685 meter lang, «armen» til Talgje er 1467 meter lang. Tunnelen er 200 meter under havet.

Ved åpningen av Finnøytunnelen ble ferjesambandet mellom Hanasand, Ladstein og Talgje nedlagt.

Reisetiden mellom Finnøy og Stavanger ble redusert fra 3 timer til 50 minutter.

Førte til befolkningsvekst

Stig Nyland Andersen

– Da disse to øyene fikk fastlandsforbindelser ble det attraktivt for folk å bosette seg der, folketallet økte, boligprisene økte og flere bedrifter ble etablert, dette er såkalt «mernytte» av infrastrukturprosjekter, som det er vanskelig å sette en verdi på, sier Andersen.

På Rennesøy er befolkningen nesten doblet siden åpningen i 1992, mens på Finnøy har befolkningen økt med fem prosent siden åpningen av Finnfast i 2009. Vi kan fastslå at begge disse fastlandsforbindelsene har endret samfunnsstrukturen, det er stor økning i trafikk på bruer og tunneler. Antallet pendlere har økt, så det tyder på at mange innbyggere har flyttet fra Stavanger og ut til øyene, poengterer han.

Andre mernytteeffekter man får av å etablere fastlandsforbindelser er at det blir lavere transportkostnader for bedrifter, og at innbyggerne får frigjort flere timer per dag de kan bruke til fritidsaktiviteter.

Fastlandsforbindelser gir stor samfunnsøkonomisk nytte

– I de vanlige transportøkonomiske modellene brukes tid og reisemønster som grunnlag for å beregne nytte, mens effekter som strekker seg utover tidsbesparelse ikke er fastsatt. Det er en svakhet ved eksisterende metodikk for å beregne samfunnsøkonomisk nytte, men det pågår mye forskning nå for å utvikle modellene slik at de i enda større grad kan tallfeste sammenhengene mellom infrastrukturendringer og økonomisk vekst, forklarer Andersen.

– Et annet poeng at er trafikkveksten ofte blir større enn tidligere anslått basert på transportøkonomiske beregninger. Hyppigere ferjer gir en effekt, men faste forbindelser gir størst trafikkøkning, tilføyer han.

 – Det er viktig å kunne gi detaljerte beregninger av samfunnsøkonomisk nytte, siden fastlandsforbindelser er store investeringer. I Nasjonal Transportplan prioriteres prosjektene som får størst nytte. Effekter som endringer i antall innbyggere er ikke noe vi tar høyde for i de samfunnsøkonomiske beregningene våre, men dette er viktige funn som er viktige og nyttige å ta høyde for når man skal beregne nytten av fremtidige prosjekter, fastslår Andersen.

Det er viktig å videreutvikle hvordan vi modellerer ferjer i transportmodellen, der er det rom for forbedring, sier han.

Effektene fastlandsforbindelser har på bosetningsmønstre er ikke inkludert i dagens transportmodeller. Mitt forskningsprosjekt er et bidrag til å videreutvikle rammeverket og metodikken for kost- nytte – analyser. Denne typen analyser er viktige for planlegging av fremtidig infrastruktur, men også interessant for boligbransjen som trenger å vite hvor folk ønsker å bo, avslutter han.

 Stig Nyland Andersen har oppnådd doktorgrad ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) med avhandlingen: «The impact of fixed link projects to islands on accessibility and population development»

Les også artikkelen: Fastlandsforbindelser påvirker hvor folk vil bo og jobbe. 

 

Feststemning da broen som knyttet sammen Ryfylkeøyene Nord-Talgje og Tjul åpnet i 2010. ( Foto: Statens vegvesen
Aktuelt for fylke: Agder, Vestland, Møre og Romsdal, Rogaland, Trøndelag