Sparer kroner og klima ved å bygge Bjørnafjord-bru i stål

– Bevissthet rundt materialvalg er ikke ubetydelig når det gjelder å spare kostnader og CO2-utslipp. Vi ser store muligheter for å redusere klimagassutslipp i forbindelse med materialproduksjon, sier Kjell Håvard Belsvik, som er delprosjektleder for E39 fjordkryssing Bjørnafjorden. Brua er en del av ferjeavløsningsprosjektet E39 Stord–Os (Hordfast).

Den 5,5 kilometer lange flytebrua som vil krysse Bjørnafjorden sør for Bergen i Vestland fylke, prosjektet er tilknyttet Ferjefri E39.

Stål- et utradisjonelt materialvalg i brusammenheng

Utslippene fra bygging av infrastruktur skal reduseres med 40 prosent innen 2030. Ved å ta et utradisjonelt valg i brukonstruksjonen vil prosjektet potensielt kunne spare titusenvis av tonn av det klimaintensive materialet betong og dermed få et mye lavere CO2 utslipp. Beregninger fra noen år tilbake viser at dette reduserer materialmengdene med i underkant av 190.000 tonn, noe som påvirker CO2-utslippet.

– Pongtongene til brua var i utgangspunktet planlagt som betongmateriale fordi flytebruer tradisjonelt bruker dette. Betong tåler saltvann og havmiljø relativt bra. Pongtongene skal bære både seg selv, trafikken og egenvekten av selve brua, og har sammen med brutårnet de største mengdene i konstruksjonen, forteller Belsvik.

Mye betong gir et stort behov for oppdrift

Dagens krav til betongoverdekning mot armeringen ville føre til at pongtongene ble tunge. Opptil to tredjedeler av oppdriften måtte brukes til å holde pongtongen flytende. Konsulenten som jobber med prosjekteringen av flytebrua, fikk derfor utfordringen å redusere materialmengdene på brua, noe som i sin tur reduserer kostnadene. Svaret på utfordringen ble å vurdere stålpongtonger. Erfaringer fra offshoreinstallasjoner i Nordsjøen viser at dette kan være et fullgodt alternativ også for vår konstruksjon.

– Vi hadde et behov både for å redusere påkjenningene fra bølger og strøm samt å lage lettere pongtonger. Begge deler ble oppnådd ved å endre materialvalget fra betong til stål. Stålet gjorde brua betydelig lettere, og store reduksjoner i materialmengder førte dermed til et betydelig redusert behov for oppdrift. Om vi sparer ett tonn i konstruksjonen reduseres behovet for oppdrift tilsvarende med ett tonn. Dermed får vi i både pose og sekk ved å redusere vekten på elementene i flytende konstruksjoner slik som her med brua over Bjørnafjorden, påpeker Belsvik.

Nye krav og rask utvikling

Endring og utvikling innenfor materialproduksjon går nå raskt, og med EUs «Green Deal» kommer stadig flere krav om reduksjon av klimautslipp. E39 fjordkryssing Bjørnafjorden følger godt med på utviklingen til materialenes CO2-avtrykk med reduksjon som mål.

– For eksempel gir CCS (Carbon Capture and Storage) nye muligheter til å både fange og lagre CO2 ved produksjonen av sement. Det betyr at betong ikke lenger trenger å være et CO2-intensivt materiale, dersom vi belønner en sement som har grønn profil, understreker Belsvik.

At det blir brukt norsk teknologi fra Aker Clean Carbon, som er velprøvd på Mongstads testsenter for avgassgassrensing, viser at vi er langt framme i Norge og at disse materialene sannsynligvis er på markedet når brua skal bygges, fortsetter han.

Også innenfor stål har prosjektet også registrert at SSAB i Sverige, innen 2026 kan produsere stålplater nærmest uten CO2 utslipp. Her gjelder det, som byggherre, å følge med på utviklingen. En større andel resirkulert materiale i armeringsstål drar også i riktig retning, slik som hos Celsa steelservice der de har sertifikater som viser stålets klimaavtrykk.

Premierer materialvalg med lave utslipp

– For oss som byggherre er det gledelig å se at utviklingen går i riktig retning og at regjering og myndigheter er tydelige på sine forventninger til både produsentene, entreprenørene og til byggherre. For å videreføre politiske vedtak vil vi som byggherre helt klart premiere entreprenører med bevissthet rundt CO2-utslipp og bruk av klima-riktige materialer. Disse kommer styrket ut i konkurransen om oppdraget, fastslår Belsvik.

Fakta om E39-Stord-Os og bru over Bjørnafjorden:

Strekninga er et av de vegprosjekta som er definert med høyest samfunnsnytte og som Statens vegvesen spilte inn til Samferdselsdepartementet i arbeidet med Nasjonal transportplan 2022-2033.

Bru over Bjørnafjorden vil gi store samfunnsgevinstar både regionalt og nasjonalt. Med en lengde på fem kilometer vil brua bli verdens lengste flytebru og kreve ny bruteknologi.

• Strekningen er nærmere 55 km lang. De to store bruene over Bjørnafjorden og Langenuen er 5,5 km og 1,7 km lange, og total tunnellengde vil bli mellom 14 og 16 km.
• Den lengste tunnelen (7 km) er på nordsida av Bjørnafjorden. Den starter der brua kommer i land på Røttingen og går under Søre Øyane fram til Mobergbrua ved Ulvenvannet.
• I tillegg blir det flere mindre tunneler, bruer og konstruksjoner.
• Strekningen går gjennom de tre kommunene Bjørnafjorden, Tysnes og Stord.

Ceequel vil benyttes når reguleringsplanen er godkjent.
CEEQUAL | Sustainability rating scheme for infrastructure