Artikkelen er over to år gammal, og innhaldet kan vere utdatert.

Beredskap handler om å være forberedt på at noe uforutsett kan skje.

Er det mulig å være forberedt, i en landsdel som grenser til tre land, har spredt befolkning, lange avstander og en kystlinje på 42 000 kilometer?

Transportetatene er i gang med tidenes største konseptvalgutredning (KVU), en utredning av transportløsninger i Nord-Norge og forbindelsene til Svalbard. Utredningen vil legge føringer for framtidens transportsystem i hele landsdelen.

Stort område, få folk

En viktig del av utredningen handler om nettopp sikkerhet og beredskap. Utgangspunktet vårt er utfordrende. Nord-Norge er et stort område, som utgjør over en tredel av arealet i Norge, og grenser til tre land. Vi som bor her, er imidlertid bare knappe 10 prosent av befolkningen. Vi bor langt fra hverandre, og mange av kommunene er store i areal, men har lave innbyggertall.

Nord-Norge står i en særstilling når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap. Her kan «alt» skje, enten det er kriser på grunn av uvær, ulykker, utslipp fra skip eller en sikkerhetspolitisk utfordring. Når en krise rammer én sektor, blir ofte andre sektorer påvirket. Hvis strømnettet er nede, får det konsekvenser for de fleste transportformer. En stor skog- og lyngbrann, kan true bebyggelse, veger og jernbane. Da er det avgjørende med gode planer, godt samarbeid på tvers av etater og parter, og at infrastrukturen er solid nok til at samfunnet ikke blir satt ut av spill i lang tid.

Vær, vind og bratte fjell

Alle er avhengig av at transportnettet fungerer. Folk skal på skole og jobb, til lege, være sosiale og delta i kulturtilbud og uteliv. Næringslivet er avhengig av transport av varer og tjenester, og at ansatte og turister kommer seg dit de skal.

Geografi og vær påvirker både hverdagsreiser og næringstransport, og kan rett som det er sette stopp for reiser både til sjøs, i lufta og på veg og bane. I Nord-Norge er vi vant til innstilte ferger og hurtigbåter, at fly ikke kan lande og at veger er stengte på grunn av snø eller ras. Størstedelen av de korte personreisene går på veg, og langs kysten spiller hurtigbåten en viktig rolle. På lengre reiser tar de aller fleste fly, og kortbanenettet er svært viktig for landsdelen. For utenlandsreiser går det få flygninger direkte fra flyplasser i Nord-Norge. Gardermoen er viktigste flyplass både når vi som bor i nord skal til utlandet, og for utenlandske turister som skal til Nord-Norge.

Alnabru er Nord-Norges viktigste godsknutepunkt

Den største mengden gods som fraktes langt, er bulkgods, som for eksempel olje, gass og jernmalm. Mesteparten av bulkgodset fraktes på Ofotbanen, og på skip fra havner over hele landsdelen.

Godstransporten på jernbane og veg deler Nord-Norge i to; nord og sør for Tysfjorden.

Gods som skal til og fra Nordland sør for Tysfjorden, går med tog på Nordlandsbanen og med bil på E6. Dette godset, som skal til og fra Sør-Norge og Europa, går i sin helhet i Norge, og mesteparten er innom godsterminalen på Alnabru.

I områdene nord for Tysfjorden fraktes det aller meste av matvarer og forbruksvarer via godsterminalen på Alnabru, og deretter nordover på jernbane og veg gjennom Sverige og Finland. Sørover går sjømat samme rute, og videre til markedene i Europa. Ettersom Alnabru i Oslo er godsterminalen som håndterer mest gods til og fra Nord-Norge, kan man si at den er det viktigste godsknutepunktet for vår landsdel.

Beredskap er klimatilpasning

En av vår tids aller største utfordringer er klimaendringene, og de påvirker i høyeste grad beredskapsarbeidet. Vi får mer vind og uvær, men også lange perioder med tørke. Mildere vintre, med hyppige temperatursvingninger, gir større bølger og vanskeligere fly- og føreforhold. Mer nedbør fører til flere ras og økt flomfare, og utfordrer infrastruktur som veg, bruer og jernbane. Vi opplever stadig oftere at flere transportformer er stengt samtidig. Alt dette stiller nye krav til beredskapsplaner og samarbeid.

I tillegg har mildere klima endret forutsetningene for viktige næringer. Både fiskeri og reindrift blir påvirket av et mildere klima, og tørke skaper utfordringer for jordbruket.

Samtidig har klimaendringene tvunget fram innovasjon og nytekning. Alle transportformene jobber mot grønnere og mer miljøvennlige energikilder basert på elektrisitet og hydrogen. Ny teknologi vil imidlertid også stille nye krav til kompetanse og dimensjonering av beredskapen i nord.

Hvordan vi møter utfordringene knyttet til klimaendringene, vil ha stor betydning for framtiden til oss i Nord-Norge.

Sårbart transportsystem

Mange steder i nord har vi få eller ingen alternativer når hovedforbindelsene våre faller bort. Hvis et fly blir omdirigert, venter en lang kjøre- eller båttur før vi når reisemålet. Bygder kan bli isolert i flere dager, og når veg eller bane er stengt, er det slett ikke sikkert at det finnes omkjøringsmuligheter. I en del tilfeller er eneste omkjøring via et naboland.

Det utfordrer beredskapen at vi er så avhengig av samhandling med spesielt Sverige, men også Finland. Koronapandemien har synliggjort denne problemstillingen, ettersom grensene i lange perioder har vært stengt. Vi har et utmerket samarbeid med svenske og finske myndigheter. Det er imidlertid viktig for Norge å ha et stabilt og framkommelig transportsystem, som ikke er avhengig av gode naboer for å fungere.

Et godt transportsystem gir gevinst for alle

Vi som bor her, ønsker oss større forutsigbarhet for at vi kommer fram dit vi skal, når vi skal. Næringslivet er avhengig av at den ferske fisken ikke blir stående på grunn av stengte veger. Foreldre har rett til trygg og rassikker skoleveg for barna sine. Utsatte transportforhold skaper utrygghet i alle deler av samfunnet.

Det stiller krav til oss som jobber med framtidens transportløsninger for Nord-Norge. Et moderne transportsystem må bidra til at folk fortsatt har lyst til å bo her, støtte opp under et aktivt næringsliv som fortsatt vil investere og utvikle seg, og sørge for at samfunnet kan ivareta viktige beredskapsoppgaver.

Det er viktig for oss som bor her, for Nord-Norges framtid som en livskraftig landsdel, og for hele Norge.

Aktuelt for fylke: Troms og Finnmark, Nordland