Sparer tid og kostnader gjennom god dialog
– Nøkkelen til suksessen var den gode kommunikasjonskulturen i prosjektet, fastslår prosjektleder, Torstein Ryeng.
Erfaringene fra den første delstrekningen av den nye hovedsykkelruta setter standarden for arbeidet med de neste fire delstrekningene.
Jobber strategisk med å holde kostnadene nede
- Min erfaring er at god dialog mellom alle partene førte til at vi unngikk misforståelser og forsinkelser. Dermed kunne vi løse utfordringene på strak arm etter hvert som de oppstod. Forsinkelser er kostbart, men vi unngikk budsjettoverskridelser og ferdigstilte delstrekningen som planlagt.
Han utdyper at dialogen mellom alle partene i Miljøpakken, med kommunen og kommunens entreprenør, Consto samt Vegvesenets entreprenør PEAB, var preget av åpenhet og gjensidig tillit. Alle hadde et felles mål om å overholde frister og unngå forsinkelser.
Målet ble oppnådd på første delstrekning Dalenbrua-Lillby skole. Kostnadsbesparelsene gir et overskudd som kan brukes inn i neste delstrekning som står for tur, Dalenbrua-Leangbrua.
- Den tette og effektive dialogen bidro til at vi fikk en dynamisk fremdrift og positiv energi i prosjektet, og det er jo ikke et minus å ha det gøy på jobb, tilføyer Ryeng.
Komplisert prosjekt med mange parter
Ryeng påpekte kompleksiteten i prosjektet da han erklærte første delstrekning for åpnet i oktober 2021: Bygging i by er komplekse greier – det er ikke bare å rulle ut asfalt!
Hovedsykkelruta har «sykkelekspressvei»-kvaliteter, og er ca. 7 meter bred. Sykkelfeltet er ca. 4 m. bredt, feltet for gående er ca. 2.5 m. bredt. I tillegg består prosjektet av støyskjermer mot bebyggelse og jernbane, og tilhørende infrastruktur (lys, vann/avløp, varmeledninger, undergang, murer m.m.).
Denne måten å jobbe på, uten unødvendig byråkrati var en veldig effektiv og ryddig samarbeidsform for oss som entreprenør.
En sentral utfordring på første delstrekning var flyttingen av to verneverdige bygg som stod midt i traseen for den nye sykkelruta. Lilleby skole var stengt for rehabilitering forrige vinter, og byggene ble flyttet og rehabilitert klare til skolestart. Byggene er rehabilitert slik at skolen kan ta dem i bruk i minst hundre år til.
- Jeg er spesielt imponert over partenes kreativitet og vilje og evne til å finne løsninger etter hvert som utfordringene oppsto da byggene skulle flyttes, sier Ryeng: Det ene av de to byggene ble flyttet ved hjelp av grønnsåpe og håndkraft!
Prosjektleder i PEAB, Børge Kvitland bekrefter at prosjektet oppnådde gode resultater gjennom åpen og tillitsbasert dialog:
- Jeg vil si at dialogen og samarbeidet vi hadde med byggherren i dette prosjektet var helt enestående, spesielt vil jeg fremheve samhandlingsmøtene vi hadde i forkant av oppstarten av prosjektet. Der fikk vi anledning til å bruke tid på å avklare forventninger og utfordringer i prosjektet og snakke om hvordan utfordringene kunne løses. I tillegg ble vi godt kjent, noe som var en stor fordel for det videre arbeidet, sier Kvitland. Han forteller videre:
Hver gang vi lurte på noe kontaktet vi byggeleder Martin Næsgaard Myhre eller prosjektleder Torstein Ryeng, og de kom rett til anleggsplassen slik at vi fikk sett på utfordringene og avklart ting raskt. Denne måten å jobbe på, uten unødvendig byråkrati var en veldig effektiv og ryddig samarbeidsform for oss som entreprenør. Vi hadde gjensidig tillit til hverandre, og sammen fant vi gode løsninger underveis. Vårt samarbeid med byggherre i dette prosjektet er et eksempel til etterfølgelse, fastslår Kvitland.
Dialog og effektivisering blir sentralt også for de neste delstrekningene
Neste delstrekning som skal bygges er Dalenbrua- Leanbrua, en strekning som ligger tett inntil jernbane, og på Leangen stasjon skal sykkelruta gå i en ny bru over togstasjonen.
- Denne delstrekningen har også høy grad av kompleksitet, og vi ønsker å oppnå samme grad av effektiv dialog med alle partene også for denne delstrekningen slik at vi drar i samme retning med et felles mål om å levere til avtalt kostnad og til avtalt tid, forteller Ryeng.
Denne delstrekningen byr på en rekke tekniske utfordringer, blant annet:
- vann og avløp
- strøm
- grunnstabilisering
- spunting
- pressing av rør
- samhandling med kommunen om grunnerverv og avtaler med grunneiere
- Vi har allerede opprettet god dialog med alle de involverte partene, og ønsker å forhandle om gode løsninger før selve byggeprosjektet starter opp, sier Ryeng.
Denne filmen viser hvor den nye hovedsykkelruta skal gå:
Trondheim – en by i enorm utvikling
- Vi opplever at sykkelruta er ønsket og etterlengtet av beboere i Trondheim, vi får positiv respons på at vi skal tilby et effektivt, trygt og miljøvennlig transportalternativ for både syklende og gående, avslutter Ryeng.
Hensikten med å bygge ny hovedsykkelrute mellom Pirbrua og Ranheim er å gi et godt transportalternativ for alle som bor i området i dag og for alle nye som flytter til bydelen i årene fremover. Trondheim er i sterk vekst, og byutviklingsprosjektet Nyhavna sammen med utbygging av Lademoen innebærer at det bygges næringslokaler og boliger for mer enn 10.000 innbyggere frem mot 2030. Når hele sykkelruta er ferdig i løpet av 2024 forventes det minst 2000 syklister i døgnet.