Artikkelen er frå 2015, og innhaldet kan vere utdatert.

Både i Harstad tidende og på sosiale medier har det vært saker om dette med kostnadene på tunnelen og hvilke konsekvenser eventuelle overskridelser vil få for andre delprosjekt i Harstadpakken. Dette er komplisert, men vi ønsker å klargjøre sammenhengene litt.

Alle bypakker kjennetegnes av at de er satt sammen av en lang rekke prosjekter som avhenger av hverandre. Finansiering og i hvilken rekkefølge de skal gjennomføres er en til tider komplisert prosess, og vi bruker mye tid på å få dette til å henge sammen på en fornuftig måte.

Det som er sikkert er at tunnelen styrer mye av økonomien i prosjektet. Den lyses ikke ut før tidlig 2016, og først når vi har skrevet under tunnelkontrakten vet vi med større sikkerhet hvor mye penger vi har igjen til rundkjøringer, gang- og sykkelveier og kollektiv.

Vi har selvsagt gjort våre kostnadsberegninger og håpet er at det stemmer med det markedet mener en slik tunnel skal koste. Det får vi vite når tilbudene på tunnelbyggingen kommer inn.

Tunnelbygging og usikkerhet
I tillegg så er særpreget med tunnelbygging slik at det er vanskelig å vite 100 prosent hva man støter på – før man faktisk begynner tunneldrivingen. For å være så sikker som mulig gjennomføres det omfattende geologiske undersøkelser, og resultatene av disse tas med når man beregner hva man tror tunnelen vil koste. Denne usikkerheten rundt tunnelbygging er selvsagt ikke unikt for Harstad, men er en usikkerhet man har med seg i alle tunnelprosjekt.

Må prioriteres
Alle bypakkeprosjekter, uansett hvilken by det bygges i, har en lang liste med prosjekter som man ønsker å bygge. Samtidig er det ingen vegprosjekt som har grenseløs finansiering, og på et eller annet tidspunkt må det gjøres relativt harde prioriteringer på hva man faktisk skal bygge.

Trafikkberegninger
Når det gjelder trafikkberegninger og grunnlag for bompengeinnkreving så gjøres dette med gode marginer og blir selvfølgelig sett i sammenheng med at vi skal få flere til å sykle og reise kollektivt. Vi er derfor ikke bekymret for at vi sparker bena under betalingsgrunnlaget, der er det gjort grundige beregninger.

1550 millioner – verken mer eller mindre
Økonomien i Harstadpakken styres etter det som kalles porteføljestyring. Enkelt forklart så betyr det at det er satt av en maksimal ramme på 1.550 millioner kroner (2014) til hele pakken. Fordelen med en slik styring er at alle har en sikkerhet for at Harstadpakken ikke blir dyrere enn dette. Ulempen er at hvis det blir kostnadsøkninger på delprosjekt så tvinges man til å gjennomføre harde prioriteringer på hva som skal bygges.

Det er slik at Harstadpakken inneholder flere tiltak enn det er penger til, og nøyaktig hvilke prosjekter som blir realisert er opp til styringsgruppen. Dette kan de først bli mer konkret på når vi får inn prisene på tunnelen tidlig i 2016.

Les gjerne mer om økonomistyringen på prosjektsidene til Harstadpakken.

 

 

Store ting på gang i Kanebogen. Foto: Olsen Consulting/Statens vegvesen
Aktuelt for fylke: Troms og Finnmark