Geotekniker Kristian Aunaas. Foto: Statens vegvesenGeotekniker Kristian Aunaas. Foto: Statens vegvesen

I Statens vegvesen jobber det rundt 50 geoteknikere, som er en mangelvare her til lands. Umiddelbart kan geoteknikk og ingeniørgeologi framstå likt. Fagområdene er nær beslektet, men er ikke like. Forskjellen er enkelt sagt at en geotekniker jobber med jordmasser, mens en ingeniørgeolog jobber med berg.

Jeg er stolt over å være en del av det norske fagmiljøet og representere Statens vegvesen på dette området. I mange tilfeller ligger Norge i front, spesielt på grunnundersøkelser og beregnings- og fundamenteringsmetoder i bløt leire. Det forteller Kristian Aunaas som har jobbet i Vegdirektoratet side 2007.

Fra vugge til grav

En geotekniker følger hele livsløpet i et prosjekt: Vi undersøker hvor traseen bør gå, kritiske punkt langs valgt trasé, og vi foreslår løsninger når vegen prosjekteres. Vi sikrer at Statens vegvesens krav og regler blir fulgt under byggingen, og vi er involvert etter at vegen er ferdig. Går det et skred, er geoteknikerne blant de første på stedet. Da må vi kartlegge skadeomfang, se på tidligere og eventuelt utføre nye grunnundersøkelser og sikre området, forklarer Aunaas.

Mange type undersøkelser

Geoteknikere driver med mange typer grunnundersøkelser. Med uvurderlig hjelp fra boremannskapene, bruker de spesielle sonder og bor for å kartlegge lagdeling og dybde på jordsmonn ned til berg, og de tar jordprøver som analyseres i laboratorium.

Dette gjør vi først og fremst for å kartlegge type jord og lagdeling, samt styrken til jorda. I områder med dårlige grunnforhold starter vi med overfladiske prøver og går grundigere til verks der det kommer fyllinger eller andre konstruksjoner, sier Aunaas.

Tredimensjonalt

De siste årene har en kunnet lage tredimensjonale modeller av det som skal bygges. Dette gjør at en kan se hvordan elementer som spunt, brupilarer og pæler virker sammen med annen infrastruktur som ligger i bakken.

I framtida vil ny teknikk gi oss enda bedre oversikt. Vi har data fra rundt en million borpunkter som vi burde ha samlet på et sted, i en database, slik at de kan gjenbrukes mer effektivt. Dette jobber vi med i dag, og den samfunnsøkonomiske nytten vil bli svært stor, sier Aunaas.