Nordmenn dro også på pilegrimsvandring til andre land i Europa. Pilegrimsvandringene varte helt frem til reformasjonen i 1537, da katolisismen ble avskaffet i Norge.

I dag kan vi ikke alltid si nøyaktig hvor middelalderens pilegrimer vandret. Vegene de fulgte var datidens ferdselsveier, de såkalte tjodvegene. Pilegrimene holdt gjerne sammen i reisefølger. En dagsmarsj kunne strekke seg til tre mil for den som orket å gå så langt. Langs veien fantes vertshus og herberger. De eldste overnattingsstedene var de enkle selvbetjente sælehusene. Tradisjonen forteller også om andaktskors, pilegrimskapeller og hellige kilder langs vegen.

Som vegvisere for dagens pilegrimer er vegen merket med stolper med pilegrimsvegens logo. Disse er satt opp på steder der vegen skifter retning og ved severdigheter.

I de fleste kommuner er det også satt opp en milestein som forteller hvor langt det er igjen til Trondheim og Nidarosdomen, det endelige mål for turen.

Ved tilretteleggelsen av dagens pilegrimsleder har det vært nødvendig å rette seg etter de endringer som har skjedd, men landskapet som pilegrimene vandret i, er i store trekk det samme.