Den nye vegloven av 1824 overførte ansvaret for vegene til Justisdepartementet, og det lokale ansvaret ble pålagt amtmennene. Det ble opprettet en amtsvegkasse som dekket utgiftene til Vegvesenet. Under amtmennene ble det tilsatt vegmestre. Det praktiske arbeidet ble organisert av veginspektører, lensmenn og rodemestre.

Vegloven av 1824 førte til at bygging og vedlikehold av veger kom inn i mer ordnede former.

I 1846 startet endringene som førte frem til den endelige utviklingen av et vegdirektorat. Det året ble ansvaret for det statlige vegvesen overført fra Justisdepartementet til Indredepartementet, og det ble tilsatt en vegassistent i departementet.

I 1864 ble Vegdirektoratet opprettet, med Christian Wilhelm Bergh som den første direktøren. Han ble etterfulgt av vegdirektør Hans Hagerup Krag. Han var offisersutdannet, vegingeniør fra 1852, og stakk i 1857 ut ruten for Geirangervegen. Kaptein Krag var deretter vegdirektør for nasjonens vegvesen i perioden 1874-1903.