Statens vegvesen har ansvar for å sette en øvre fartsgrense på alle riks- og fylkesveger over hele landet, ut fra en total vurdering av vegstandard og ulykkesrisiko. Som sjåfør har du ansvar for å alltid tilpasse farten etter forholdene, og å holde fartsgrensen.

Som sjåfør har du ansvar for å alltid kjøre etter forholdene. Foto: Håkon AurlienSom sjåfør har du ansvar for å alltid kjøre etter forholdene. Foto: Håkon Aurlien

Vurderer og justerer fartsgrensene

Fartsgrensene blir jevnlig vurdert ut fra grundige analyser av vegen og omgivelsene. En rekke ulike faktorer spiller inn, som hensynet til trafikksikkerheten, vegnettet, miljøet og kroppens tåleevne.

Som sjåfør har du ansvar for å alltid kjøre etter forholdene. Fartsgrensen gir deg en øvre grense for hvor fort du kan kjøre, men med regn eller glatte veger er det ikke alltid at fartsgrensen er trygg. Det har du som bilfører selv et ansvar for å vurdere.

Fartsgrenser på norske veger:

  • 110 km/t: Brukes på motorveger der både vegen og omgivelsene tilsier at det er trafikksikkert. 
  • 100 km/t: Er den mest vanlige fartsgrensen på norske motorveger. 
  • 70, 80 og 90 km/t: Brukes på veger utenfor tettbygde strøk. 70 km/t brukes ofte på veger uten midtdeler og veger som har vært mye utsatt for ulykker.
  • 60 km/t: Brukes på veger med mange avkjørsler utenfor tettbygde strøk. 
  • 50 km/t og lavere: Brukes på veger i tettbygde strøk. Veger med busstrafikk, veger ved skoler, veger i boligområder og sentrumsområder settes ned til 40 og 30 km/t.

De fleste ulykker skjer med bare litt høyere fart

Små fartsøkninger gir store utslag på ulykkesstatistikken. Marginene er små. Hver gang du kjører fortere enn forholdene tilsier, tar du en sjanse på vegne av de du har rundt deg. Det er ikke bare ulykker i svært høy fart som tar liv.

Små marginer avgjør utfallet av en ulykke:

  • Når gjennomsnittsfarten øker med 5 prosent, øker risikoen for personskadeulykker med 10 prosent, og risikoen for å bli drept med 25 prosent.
  • Dersom du akkurat klarer å stanse foran en hindring etter å ha kjørt i 80 km/t, ville en fart på 90 km/t ha gjort at du treffer hindringen i 50 km/t.
  • Hvis vi alle holdt fartsgrensene på norske veger, ville vi spart om lag 40 liv i året.

Den tredje kollisjonen

Litt for fort kan være veldig mye farligere. En kraftig frontkollisjon består egentlig av tre kollisjoner:

  1. Bilen bråstopper mot en annen bil. 
  2. Bilisten fortsetter framover og utsettes for sterke krefter når du treffer interiøret eller blir fanget opp av bilbelte og airbag. 
  3. Til slutt kan indre organer forflytte seg og bli revet av. Det kan gi deg livstruende skader.

70 km/t er den kritiske grensen for hva kroppen tåler, og sannsynligheten for å overleve en frontkollisjon synker dramatisk når farten passerer 70 km/t.

Våre mål

  • I 2024 skal 85 prosent av oss overholde fartsgrensen
  • Allerede i 2018 skal 72 prosent av oss overholde fartsgrensen
  • I 2024 skal det være mindre enn 500 drepte og hardt skadde i vegtrafikken

For å nå målene er det behov for økt innsats på følgende områder:

  • Konkrete tiltak rettet mot fart, som f.eks. kampanjer og informasjon for å øke kunnskapen og bevisstheten blant trafikantene
  • Målrettede tiltak mot spesielle grupper som er spesielt ulykkesutsatt, som unge i alderen 18-24 år, og eldre bilførere
  • Fysiske tiltak rettet mot syklister og fotgjengere på fylkesveg og kommunal veg, som f.eks. sykkelfelt og gangveger
  • Målrettede tiltak rettet mot utforkjøringsulykker på fylkesveg og kommunal veg, som f.eks. profilerte kantlinjer, rekkverk og krav til sideterreng
  • Sikrere kjøretøy

Takk for at du hjelper oss å skape trygge veger ved å alltid kjøre etter forholdene og aldri over fartsgrensen.