Miljøfartsgrense både for tunge og lette kjøretøy er et viktig virkemiddel, sammen med andre tiltak, for å redusere helseskadelig svevestøv. Disse tiltakene har samlet bidratt til at grensene for luftkvalitet overholdes i Oslo.   

Lavere fart gir effekt
Konsentrasjonen av svevestøvet i lufta reduseres med 30–35 prosent når den faktiske kjørehastigheten reduseres med 10 kilometer i timen, slik den i snitt er der det er innført miljøfartsgrenser. Det viser en studie fra Norsk institutt for luftforskning.

Lavere fart reduserer dannelsen av svevestøv, asfalten slites mindre og mindre støv fra både veidekket og bildekk virvles opp.

I bytrafikk gir en hastighet på 60 kilometer i timen best utnyttelse av veiens kapasitet og dermed best trafikkavvikling i rushtiden. Dette kommer også kollektivtrafikken til gode.  

Asfaltstøv gir helseskade
Svevestøv er en kompleks blanding fra mange forskjellige kilder og inneholder både grovere og finere partikler. Både fine partikler fra eksos og grovere partikler fra veistøv kan forårsake helseskade og trenge ned i de dypeste delene av luftveiene. Studier fra Sverige viser at det er en klar sammenheng mellom veistøv og forverring av luftveissykdommer og akutte dødsfall.

Høy fart sliter mest
Slitasjen på veidekket fra piggdekk i høy fart er betydelig større enn ved lavere fart, noe som igjen fører til at mer svevestøv dannes og deretter virvles opp. Det gjelder både for personbiler og tungtransport.

Et nordisk prosjekt på veistøv viste at fartsreduksjon er viktigere for å redusere slitasje på veiene (og dermed dannelsen av veistøvet) enn for å redusere selve oppvirvlingen av asfaltstøv. Det er liten tvil om at personbilparken bidrar til konsentrasjonene av svevestøv både gjennom slitasje og oppvirvling av svevestøvet.

Reduserer ulykker og støy
Miljøfartsgrense har ført til en betydelig nedgang i ulykker i vintersesongen. Dette er en svært positiv bieffekt av tiltaket. Støy er et stort helseproblem for mange mennesker. Lavere fart bidrar betydelig til å redusere støynivået.

Flere tiltak sammen
Forurenset luft er et stort helseproblem i byene våre, og problemet øker i takt med økt veitrafikk. Det er derfor nødvendig å iverksette alle tiltak vi har i verktøykassen: miljøfartsgrense, piggdekkgebyr, vasking og feiing og i tillegg kjørebegrensninger på de verste dagene.

Flere mennesker kommer til å bo i byene framover. Andelen sårbare grupper kommer også til å øke. Miljøfartsgrense er ett av flere tiltak for å forhindre at folk blir syke av bylufta de bor og oppholder seg i.


Skrevet av vegdirektør Terje Moe Gustavsen (Statens vegvesen), direktør Ellen Hambro (Klima- og forurensingsdirektoratet) og direktør Camilla Stoltenberg (Folkehelseinstituttet)
På trykk i Aften 19. desember 2012