Av Marit Brandtsegg, direktør transportavdelingen

Vi er en organisasjon som alltid har tatt i bruk ny teknologi og som har vært i kontinuerlig endring for på best mulig måte å nå samfunnsmål. Trafikksikkerhetstallene er et eksempel på det. Måten vi kontraherer og bygger veg på i dag i forhold til for 20 år siden, er et annet.

Nå utfordres vi igjen. Både på fag, organisasjon og ansvarsområder. Hvordan skal hver enkelt av oss og organisasjonen som helhet overleve i en slik prosess? Det er kanskje like mange svar som mulige svar. For meg ligger motivasjonen i kombinasjonen mellom eksisterende planlegge-/bygge-/drifte-oppgaver og nye oppgaveområder som følger av ny teknologi, økte forventninger om sømløs mobilitet og i hva som kommer til å ligge i regulatorrollen. Motivasjonen ligger også i å tilhøre en organisasjon som både er god på oppgaveløsning i en praktisk hverdag, og som har tung strategisk og akademisk kompetanse. En organisasjon full av solide kolleger som daglig bidrar til å gi arbeidsdagen mening.

Økt tilgang til data gir bedre beslutningsgrunnlag

Om vi ser framover vil trolig innholdet i rollen som myndighet endre seg. En endring som ligger nært i tid, er at økt tilgang til data om vegnett, transport og brukeratferd gjør oss i stand til å utarbeide mer presise og bedre beslutningsgrunnlag. Våre evalueringer vil bli mer treffsikre og vi vil raskere kunne justere kursen om vi ser at tiltak ikke treffer. Samtidig vil økt tilgang til data gi oss kunnskap som igjen fører til et ansvar for å handle eller forebygge. Det er usikkert om dette gir økt eller redusert behov for fagressurser.

Standardisering en viktig nøkkel

Vi vil også få en tydeligere rolle inn mot standardisering. Med digitalisering blir det vanskeligere å være forskjellig. Behovet for standarder vil øke. Standardisering må skje i et internasjonalt samarbeid, men nordisk klima og topografi vil kreve tilpasninger. Det er derfor vi for eksempel har piloter og tester ut ITS-teknologi på E8 og over grensa til Finland. Vi må forvente at behovet for pilotering i Vegvesenet, sammen med de andre transportetatene og næringsaktører, vil øke. Vi kan også forvente at samhandlingen med andre sektorer som Telecom og energi, vil øke om ny teknologi skal kunne tas i bruk.

Ny teknologi gir nye muligheter innenfor arealplanlegging

Innenfor arealplanlegging vil ny teknologi gjøre det mulig å utnytte knappe arealer i byen på mer fleksible måter. Utprøvingen av blant annet geofence åpner unike muligheter i denne sammenhengen. Det samme gjør varelevering med droner. Arealplanfaget må ta opp i seg disse endringene.

Førerkort for bilen

Mye teknologiutvikling er knyttet til selvkjørende kjøretøy. Vi er mange som tror at det er en god stund til vi får slike kjøretøy på store deler av det norske vegnettet. Prosessen fram dit blir uansett faglig utfordrende, og det ligger muligheter for gevinst både hva gjelder trafikksikkerhet, klima og mer mobilitet for pengene. Som transportmyndighet kommer vi til å bli utfordret på å sikre et digitalt, oppkoblet, navigerbart vegnett. Vi må forvente at det vil finnes ulike klasser for et slikt vegnett på samme måte som for det fysiske vegnettet.

Og hvem, om ikke transportmyndigheten, må sikre at de kjøretøy som slippes ut i trafikken uten sjåfør, har sertifisert utstyr for navigering og presis posisjonering. Om det oppstår et behov for «førerkort» for bilen, må vi sørge for at det blir en digital tjeneste – i Autosys.

Evne til fornying

Vegvesenet er i endring, og det er mye som skal på plass i månedene som kommer. Vår fagkompetanse og vår evne til fornying vil i tiden som kommer være avgjørende, både for samfunnet og oss selv. Jeg er overbevist om at vi fortsatt skal være en viktig og profesjonell aktør når fremtidens transportsystem skal meisles ut. For å skape denne framtiden er det behov for solid fagkompetanse.