- Vi har ikke hatt store skred over vegen i Holmbuktura denne vinteren, i motsetning til tidligere år. Radaren har imidlertid fanget opp de mange små skredene svært bra. Både rekkevidden og detaljeringsnivået til radaren har overgått kravene vi stilte.

Slik oppsummerer geolog Andreas Persson prøveprosjektet som Statens vegvesen gjennomfører på vegne av Troms fylkeskommune, i den skredfarlige Holmbuktura på fylkesveg 293 i Ullsfjord.

Oftere åpen veg

Holmbuktura har mange skredløp. En ny testsesong neste vinter kan forhåpentlig kalibrere presisjonen på radaren. Slik blir det enklere å vite nøyaktig hvor skredet går.

- Når vi er ferdig med testing i to sesonger i Holmbuktura vil vi bruke erfaringene, til å utvikle konsept med langtrekkende radarer koblet til lyssignal som varsler trafikanter, eller til bom som stenger vegen når radaren fanger opp en skred. Det er høyst sannsynlig at vi på denne måten reduserer både risikoen for ulykker, og stengetiden på vegen når skredet går, eller i perioder med skredfare, sier Persson.

- Den konkrete tekniske løsningen blir både et politisk og økonomisk spørsmål, så dette må vi komme tilbake til, men resultatene med radarteknologi er i alle fall lovende så langt, sier Persson.

Skredspesialister i nord

Radarovervåkingen i Holmbuktura er et av flere forskingsprosjekt som Statens vegvesen for tiden gjennomfører i Nord-Norge. Vegdirektoratet har pekt ut regionen som en av to spesialistregioner på skred. Denne rollen innebærer midler og ansvar for å være Vegvesenets spisskompetanse på skred og skredsikring.

- Derfor gjennomfører vi flere forsknings- og utviklingsprosjekt der vi prøver ut og tar i bruk ny teknologi. Radarvarslingen i Holmbuktura er et slikt prosjekt, sier regional fagkontakt for skred i Statens vegvesen, Ole-André Helgaas.

Tester i arktiske forhold

Et annet prosjekt foregår på Kattfjordeidet, der sensorer er satt opp for å fange skredets infralyd, altså lydbølgene som er så lavfrekvente at mennesket ikke kan høre dem. På denne måten får Statens vegvesen rask informasjon om skred på tider og steder der ingen ellers ville registrert dem, for eksempel i mørket eller i uvær med dårlig sikt.

- Denne teknologien er i bruk lengre sør i Europa allerede. Infralyd brukes for å oppdage vulkanutbrudd og jordskjelv i Italia, og snøskred i Østerrike og Sveits. Både på Kattfjordeidet og i Holmbuktura tester og tilpasser vi kjent teknologi under ekstreme forhold, som den nordnorske vinteren er, med både mørketid på solceller og ising på elektriske komponenter, sier Helgaas.

 

For mer informasjon: Geolog Andreas Persson, 97407901/andreas.persson@vegvesen.no