Alle objekter i verneplanen som er i Statens vegvesens eie vil bli fredet, og nå er første gruppe – bygningene - formelt fredet.

- Dette er viktige nyere tids teknisk-industrielle kulturminner med bygninger som er svært typiske for etaten og som forteller om historien og utviklingen i Statens vegvesen. Vi har i mange år arbeidet med å ta vare på veghistorien og verneplanen er en naturlig videreføring av dette arbeidet, sier museumsdirektør Geir Paulsrud ved Norsk vegmuseum.

Fredningen av disse bygningene er et viktig bidrag i arbeidet med å ta vare på Statens vegvesens historie. Vegvesenet har med dette gitt sitt bidrag til nasjonale resultatmål for kulturminner om økning i bredde og mangfold av kulturminner. 

De 19 bygningene og bygningskompleksene er:

•        Finnmark: Talvik vegstasjon, smie i Vadsø og Langvasseid tjenestebolig.

•        Troms: Hatteng tjenestebolig

•        Nordland: Sørelva brakke

•        Sør-Trøndelag: Grønnbakken smie

•        Møre og Romsdal: Blåfjellbrakka i Geiranger og Skodje vegstasjon

•        Hordaland: Brakker i Nupshadlane og Dyrskar

•        Telemark: Haukeli brøytestasjon

•        Vest-Agder: Nagelstad brøytestasjon

•        Vestfold: Kullerødlia lagerbygning og Solum kontrollstasjon

•        Buskerud: Veggli vegstasjon

•        Oppland: Fokstugu veggarasje

•        Hedmark: Bergseng strøsandsilo og Tynset vegstasjon

•        Østfold: Ørje vegstasjon

Statens vegvesen fikk i 1997 i oppdrag fra Samferdselsdepartementet å utarbeide en nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. Verneplanarbeidet er del av etatens sektoransvar innen miljøvernarbeid. Verneplanen er retningsgivende for etatens forvaltning av egne kulturminner. 

- Hovedmålet med planen er å fremskaffe kunnskap om og sikre for fremtiden et utvalg av vegminner og vegmiljøer som er representative for norsk veghistorie fra omkring 1537 og frem til i dag, sier Paulsrud.