Statens vegvesen har et omfattende forvaltningssystem for de om lag 17.000 bruene på det norske vegnettet, hvor alle bruer er detaljert oppførte.

- Bruene står ikke i fare for å falle ned på grunn av dårlig vedlikehold. Vi stenger heller en bru enn å gamble med trafikantenes sikkerhet. Vi har god oversikt over tilstanden på riks- og fylkesvegbruene. Hver eneste veibru, gang og sykkelbru, kulvert og støttemur har en «helsejournal» i vårt forvaltningssystem Brutus. I fjor ble det utført 5981 inspeksjoner av bruene på riks- og fylkesveiene, sier Børre Stensvold - som er brudirektør i Statens vegvesen.

- Vi har et godt system, som gjør at vi har en løpende god kontroll over våre bruer. Feil kan selvsagt forekomme når vi snakker om 17.000 bruer av alle typer, men er heldigvis et sjelden unntak.

Tett inspeksjonsregime

Vegvesenets driftsentreprenører har jevnlige inspeksjoner av bruene med fokus på akutte skader. I tillegg er det en årlig inspeksjon som fungerer som en ekstrakontroll som skal fange opp skader som ikke er oppdaget av driftsentreprenør.

Alle bruer har en hovedinspeksjon hvert femte år, hvor alle elementene inspiseres på en armlengdes avstand. Dette er et omfattende arbeid, som ofte strekker seg over flere dager.

Bruer under 10 meter har inspeksjon hvert annet år og hovedinspeksjon hvert tiende.

- Skadegrad avgjør hvor fort tiltak må vurderes. Det kan være alt fra å bygge ny bru til trafikkrestriksjoner og vedlikehold. Utbedring av skader prioriteres etter skadegrad og konsekvens. Det lages en plan for når og hvordan skaden utbedres. Basert på inspeksjonene vurderer behov for hyppigere inspeksjon eller spesialinspeksjon, sier Stensvold.

317 skader på 270 bruer bruer kategoriseres som «kritisk for bæreevnen» i Vegvesenets bruforvaltningssystem, skrev VG nylig.

- Vi har 17.000 bruer på vegnettet. Noen er svært gamle. Gjennomsnittsalderen på bruer på riksvegnettet er 34 år. Etterslepet i vedlikehold er stort. Man vil finne skader på armering, avskalling av betong og forskyvninger i fundament. For 270 bruer har vi kategorisert dette som kritisk. Med det mener vi at brua ikke bør utsettes for den belastningen den er opprinnelig ble dimensjonert for, sier Stensvold.

Viktigste først

Etter en risikobasert metode grupperer Vegvesenet skadene etter alvorlighet og mulige konsekvenser.

- Det hjelper oss med å gjøre riktige prioriteringer. Det viktigste tas først, sier brudirektøren.

- Når vi registrerer at en skade kan true bæreevnen så innebærer ikke det at brua er truet av kollaps. Da blir det tatt affære, enten i form av utbedringer, forsterket vedlikehold eller nedsatt aksellast-grense, understreker Stensvold.

Et typisk eksempel ifølge Stensvold kan være en bru som har fått en skade som fører til at den ikke tåler de største og tyngste trailerne. 

- I et slikt tilfelle må vi unngå at de tyngste kjøretøyene kjører ut på brua. Det gjør vi typisk ved at vi setter ned tillatt aksellast på den aktuelle brua. Den nye aksellasten, eller totalvekten, vil settes med god sikkerhetsmargin. Dette gjør vi kjent ved at vi setter opp skilt med den nye aksellasten eller totalvekten, forteller Stensvold.

- Alle skader som truer enten trafikksikkerhet eller bæreevne blir tatt på største alvor, understreker Stensvold.

Eksempler på dette er:

  • Rv. 80 Hestsundet bru utenfor Bodø. Satt ned fra veggruppe A til B. Midlertidig bru satt opp som konsekvens av nedklassifisering. Opprinnelig bru ble revet - og ny bru satt opp. 
  • Rv. 706 Sluppen bru Trondheim er nedklassifisert etter inspeksjon. Inspiseres nå hver annen måned - og er stengt  for spesialtransporter.
  • Brattørbrua på E6 i Trondheim sentrum er nedklassifisert og stengt for spesialtransporter.

Stort etterslep

Det er over 17.300 bruer på riks- og fylkesvegnettet. Det er et stort etterslep med vedlikeholdet på bruene som ellers på vegnettet. Dette er dokumentert i Vegvesenets forfallsrapporter.

 

Grafikken viser behover for penger til drift, vedlikehold og oppgradering i årene fremover. Riksveier til Grafikken viser behover for penger til drift, vedlikehold og oppgradering i årene fremover. Riksveier til venstre, fylkesveier til høyre.

- Vi har stor kapasitet på bruene. Det ligger også inne en god sikkerhetsmargin i forhold til det som oppgis i veglistene, sier Stensvold.