En tilsvarende rapport fra 2014, forklarte kun 31 prosent av nedgangen. Med mer kunnskap, kan vi målrette tiltakene og gjøre mer av det som virker.

Lavere fart er viktigste årsak

På 20 år har vi tatt kvantesprang for trafikksikkerheten, og mer enn halvert antallet drepte og hardt skadde i trafikken. Den ferske TØI-rapporten peker på lavere fart som den aller viktigste årsaken til nedgangen.

- Aldri har vi visst mer om hva som redder liv i trafikken. Resultatene har ikke kommet av seg selv. Trafikantene har senket farten, det har gitt resultater. Samtidig har tiltak på og langs veiene, kombinert med sikrere biler, gitt viktige bidrag til arbeidet med Nullvisjonen, visjonen om null drepte og hardt skadde i trafikken, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.

Nedgangen har vært størst blant bilførere og passasjerer, mens lett motorsykkel ikke har hatt den samme positive utviklingen. Rapporten anslår at uten lavere fart ville 796 blitt drept eller hardt skadd i trafikken i 2019, fremfor 679 som var det faktiske antallet. Dette er et forsiktig anslag.

Mer av det som virker

- Én drept eller hardt skadd i trafikken, vil alltid være en for mye. Vi må gjøre enda mer av det vi vet virker. Samtidig må vi videre! Vi kan ikke slå oss til ro med at tiltakene vi gjør nå, vil bidra til en fortsatt reduksjon i antallet drepte og hardt skadde, sier Hovland. 

For målene er ambisiøse. Innen 2030 skal vi ha maksimalt 350 drepte og hardt skadde, hvorav maksimalt 50 drepte. Innen 2050 skal ingen dø i trafikken.

- Mange faktorer spiller inn, og det er fortsatt nesten 100 mennesker hvert år som mister livet i trafikken. Enda flere får livet snudd på hodet, med status som hardt skadd, sier Dahl Hovland. 

Fylle på med nye tiltak

Trenden med nedgang i antall ulykker fortsetter, men nedgangen kan bli svakere for perioden som kommer hvis man ikke fyller på med nye tiltak. Vegvesenet ser derfor nå på mulighetene for å ta i bruk ny teknologi og ny kunnskap.

- Vi må utnytte de mulighetene vi til enhver tid har tilgjengelig, tenke nytt og smart, slik at vi stadig nærmer oss Nullvisjonen. Dette er godt lagarbeid, der ikke minst trafikantene spiller en helt avgjørende rolle, avslutter vegdirektøren. 

Hovedfunn fra TØI-rapporten

  • Rapporten viser en nedgang i antall drepte på 68,6 % fra 2000 til 2019; en nedgang i antall hardt skadde på 50,5 % og en nedgang sett under ett på 54,1 %.
  • De tre største bidragene til å redusere antall drepte eller hardt skadde kommer fra lavere fart, tiltak på vegnettet og sikrere biler. Til sammen bidro disse tre faktorene til 60 % av det samlede bidrag fra de faktorer som er medregnet i analysen.
  • Lavere fart er viktigste årsak
    • Lavere fart er det største enkeltbidraget til færre drepte og hardt skadde i trafikken. Rapporten anslår at uten lavere fart ville 796 blitt drept eller hardt skadet i trafikken i 2019, fremfor 679 som var det faktiske antallet. Dette er et forsiktig anslag.
    • Det har etter 2006 vært en tendens til lavere fart ved de fleste fartsgrenser. Virkningen av denne tendensen på antallet drepte og hardt skadde, er i rapporten beregnet for fartsgrensene 50, 60, 70, 80 og 90 km/t.
  •  Rapporten forklarer nesten 60 % av nedgangen. Forrige rapport fra 2014 forklarte kun 31%.
  •  Beltebruk, automatisk trafikkontroll (ATK), økte gebyrer og at flere bruker sykkelhjelm, er også viktige bidragsytere til hvorfor stadig færre blir drept og hardt skadd i trafikken.
  • Rapporten viser at uten noen tiltak, kunne vi nå hatt fire ganger så mange drepte som i startåret 2000, som følge av trafikkøkning i perioden.
  • Utelatte faktorer som også kan forklare nedgangen, er økt bruk av fartsgrense 30 og 40 km/t., tiltakspakke rettet mot tungbilsjåfører og en økning i befolkningens kollektive erfaring. 

Om rapporten

  • Rapporten «Hva kan forklare nedgangen i antall drepte eller hardt skadde fra 2000 -2019» er utarbeidet av Transport økonomisk institutt (TØI) på oppdrag fra Statens vegvesen.
  • Studien er avgrenset til drepte eller hardt skadde i trafikken i Norge fra og med år 2000 til og med år 2019. Kun utviklingen i hele landet studeres. Man forklarer ikke regionale variasjoner.

Saken er oppdatert med nye tall fra TØI den 20.april. Forsker til lunsj - Transportøkonomisk institutt (toi.no)

Se mer om fart

Statens vegvesens fartskampanje: Hold fartsgrensen – for oss alle: Fart | Statens vegvesen