Det viser en fersk undersøkelse om befolkningens holdninger til miljø og begrunnelser for bilbruk de siste 20 år.

Studien er gjennomført av Transportøkonomisk institutt på oppdrag for Samferdselsdepartementet, Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet, BaneNOR, Nye Veier, Kystverket og Avinor.

Mener miljø bør prioriteres høyere

– Når det gjelder miljøholdninger og adferd, tyder resultatene på at befolkningen som helhet mener at miljø bør prioriteres høyere sammenlignet med tidligere, forteller sjefingeniør Oskar Kleven i Statens vegvesen.

Resultatene viser blant annet at hele 47 prosent aksepterer restriksjoner på sin bilbruk i 2019 mot 39 prosent i 1998. Flere er også enige i at gratis parkeringsplass ved arbeidssted bør beskattes (19 prosent i 2019 mot 9 prosent i 1998).

Samtidig er det færre i 2019 som tror at løsningen på miljøproblemene er innen rekkevidde, med den prioriteringen miljøproblemene har fått (16 mot 22 prosent).

Teknologioptimismen har vokst kraftig

I 1998 var 33 prosent enige i at ny teknologi vil løse fremtidens miljøproblemer, mens det var 52 prosent som svarte det samme i 2019.

De som er mest positive til miljø og viktigheten av miljøvern, mener imidlertid at miljøvern bør stå høyt på den politiske agendaen, og at man ikke kan løse miljøproblemene kun med ny teknologi.

– Dette er en veldig stor endring. Folk er nok blitt mer bevisst på hvor raskt den teknologiske utviklingen kan gå. Vi har opplevd den store suksessen med elbiler, som har gått veldig fort og som har vært viktig for å redusere klimagassutslipp. Men teknologiutvikling alene vil ikke løse alle miljøproblemene, mener Oskar Kleven.

Rene bilbrukere er mer negative til miljøspørsmål

Oppfatningen av bilens rolle for luft- og miljøutfordringer har ikke endret seg totalt sett. 53 prosent mener fortsatt at bilen er skyld i en stor del av luftforurensingen, og 27 prosent mener det har liten betydning for miljøet hvilke transportmidler de velger.

Blant de som er rene bilbrukere derimot, mener kun 38 prosent at bilen er skyld i luftforurensing mot 46 prosent i 1998. Dette kan også ha sammenheng med at vi har fått flere elbiler på veien. 39 prosent mener at det har liten betydning for miljøet hvilke transportmidler de velger mot 31 prosent i 1998.

I tillegg er det slik at mens befolkningen som helhet er blitt mer positive til ulike restriksjoner på bilbruk, er det ingen eller liten endring i holdningen til dette blant rene bilbrukere.

Bilandelen har økt jevnt siden 1990-tallet

De fleste er enige i at bilen først og fremst er et praktisk fremkomstmiddel (84 prosent), og det er langt flere som mener det i dag enn i 1998 (62 prosent). Dette støttes opp av mindre kunnskap om bil i dag enn i 1998

Økt miljøinteresse og mindre interesse for bil og motor synes imidlertid ikke å ha hatt noen effekt på bilbruken i Norge. Bilandelen på reiser har økt jevnt siden 1990-tallet (fra 50 prosent i 1992 til 55 prosent i 2013/14).

Hvorfor velger folk bil til jobb?

På arbeidsreiser har bilandelen ligget mer stabilt på 63 prosent. Ni av ti av de som bruker bil til jobben svarer at det er mest tidseffektivt og at kollektivtilbudet ikke er godt nok tilpasset deres behov.

Deretter kommer det at bilen gir mer frihet og kontroll. Rundt tre fjerdedeler svarer at de bruker bil for å kunne velge selv når de reiser. Over halvparten nevner at de bruker bil fordi det er billigere enn kollektivtransport.