2 745 personer svarte på spørreundersøkelsen Transportøkonomisk institutt (TØI) har gjennomført på oppdrag fra Statens vegvesen. Målet var å få tilbakemelding på hvordan fotgjengerne blir påvirket av føreforholdene og driftstiltakene langs deres ruter.

– Fire av ti som svarte på spørreundersøkelsen sier de ville ha gått mer om det hadde vært bedre fjerning av snø og is. Dette viser at bedre vinterdrift har et betydelig potensial for få flere til å gå, sier Liv Øvstedal i FoU BEVEGELSE i Statens vegvesen.

Denne undersøkelsen har sett på hvordan norske fotgjengere vurderer ulike forhold knyttet til drift og vedlikehold både om sommeren og om vinteren. Flere går langs både kommunale-, fylkeskommunale- og riksveger på sine ruter, og opplever store forskjeller i hvor godt brøyta gangvegene er ut ifra hvem som er vegeier.

– Resultatene viser at kvinner er mer påvirket av vanskelige føreforhold enn menn er, og dette gjelder særlig om vinteren når forholdene er vanskeligst. Det er særlig de eldste kvinnene (over 60 år) som synes føreforholdene om vinteren kan være vanskelige og som opplever utilstrekkelig vinterdrift og vintervedlikehold, sier Øvstedal.

En undersøkelse fra Oslo basert på data fra Oslo skadelegevakt, viste at mer enn 4 000 av totalt over 6 000 fallskader blant fotgjengere i Oslo i 2016 skjedde på glatt underlag (snø og is).

Føreforholdene om vinteren har betydning for valg av transportmåte

Når det gjelder forholdene om sommeren er det først og fremst ujevnheter, hull, sand/grus på asfalten, men også ansamling av vann i veger og ved gangfelt som skaper utfordringer.

Når det gjelder forholdene om vinteren er omtrent halvparten av respondentene enig i at det brøytes for sjelden på fortau, på gang- og sykkelveger og på mindre bilveger/boligveger. Når det gjelder brøyting på større bilveger mener de fleste at dette gjøres ofte nok.

Fire av ti som svarte på spørreundersøkelsen sier de ville ha gått mer om det hadde vært bedre fjerning av snø og is.

Respondentene ble spurt om de velger å gå andre ruter om vinteren enn om sommeren. De fleste (68 %) svarte ja. Her svarte 20 % at de svært ofte valgte andre ruter, 33 % at de av og til gjør det og 15 % at de sjelden gjør det. Flere kvinner enn menn velger andre ruter om vinteren. I tillegg velger oftere eldre respondenter å gå andre ruter.

De 423 respondentene som svarte at de valgte andre reisemidler når forholdene med is og snø blir for problematiske, ble bedt om å oppgi hvilke reisemidler de velger i stedet for å gå. De aller fleste velger å kjøre bil når forholdene med is og snø blir for problematiske. Mange velger kollektivtransport. Taxi er også et alternativ for noen (en av seks). Mange svarer at de gjennomfører turene som planlagt, men litt mer ubekvemt. En av tre velger en annen rute, og omtrent en av ti velger å ikke reise om det er manglende fjerning av snø og is. I tillegg er det nær en av fem som velger andre reisemidler.

Dårlig brøyting kan få eldre til å droppe gåturen

På samme måte som i tidligere undersøkelser finner vi at dårlig drift og vedlikehold kan ha store konsekvenser for opplevelse, rutevalg og transportmiddelvalg. Selv om mange er fornøyd med drift og vedlikehold for de gående, er det også mange som mener det er rom for forbedringer, særlig når det gjelder forholdene om vinteren.

– Utfordrende forhold kan føre til at de velger andre transportmidler enn gange, særlig på vinterstid. Det er derfor grunn til å tro at bedre drift og vedlikehold vil føre til at det oppleves mer komfortabelt og attraktivt å gå og at flere dermed vil velge å gå i stedet for å bruke andre transportmidler, sier Øvstedal.

Spørreundersøkelsen om fotgjengernes opplevelser av føreforhold er en bit i et puslespill. De har også gjort en spørreundersøkelse blant syklister. Spørreundersøkelsene henger sammen med en annen brukerundersøkelse med dybdeintervjuer av syklister, fotgjengere og funksjonshemmede.

Oppdraget er en del av FoU BEVEGELSE som handler om innsatsnivå og metoder for drift og vedlikehold som fører til økt gang- og sykkeltrafikk. Programmet skal gi økt kunnskap om gående og syklendes forutsetninger og behov, driftsmetoder, utstyr og organisering for å få effektivt drift og vedlikehold på gang- og sykkelanlegg og samarbeidsformer, kontraktsutforming og oppfølging av entreprenører.