Hensikten med Forskningssenter Vinterdrift på Norges teknisk naturvitenskaplige universitet (NTNU) er åøke den grunnleggende kunnskap om vegsalting og friksjon, og styrke den formelle kompetansen på fagfeltet vinterdrift. Totalt har Vegvesenet  8,5 millioner kroner i potten til senteret over en fireårsperiode.

Kai Rune Lysbakken som leder Vegvesenets forsknings- og utviklingsprogram om vinterdrift kan konstatere at dette så langt har vært vel anvendte forskningsmidler.
- Forskningssenter vinterdrift har gitt Vegvesenet ny kunnskap om hvordan saltet virker på snø og is. Dette er videreformidlet til de som drifter vegene for Vegvesenet, som dermed sitter med langt bedre kunnskap og trygghet om når og hvordan de bør salte vegene. Kunnskap fra senteret har også gitt oss bedre grunnlag for å diskutere vinterfaglige spørsmål med bransjen og trafikantene, sier Lysbakken.  

Bedre med spisskompetanse

Vegvesenet kan også konstatere at suksess på rekrutteringsområdet. I løpet av de to årene har seks studenter levert masteroppgave og i år jobber fire nye med sine masteroppgaver på vinterdriftstema. I tillegg har senteret tre kandidater som jobber med doktorgrad.
- Det var slett ikke selvsagt at vi skulle få så bra respons da senteret ble startet. Det at vi får flere som har høy spisskompetanse på vinterdriftstema gjør at både vi og entreprenørbransjen stadig kan bli bedre, mener Kai Rune Lysbakken. 

Fra kjemikalier til friksjon

Så langt har mange av forskningstemaene handlet om kjemikalier. Men både Vegvesenet og Forskningsenter Vinterdrift har også fokus på mekanismene knyttet til friksjon. Ny kunnskap om friksjon vil bidra til å øke kvaliteten på Vegvesenets egen friksjonsmåling og –oppfølging samt øke kunnskapen om hvilke tiltak som kan forbedre friksjonen på vintervegene.