Når en vei trenger ny asfalt, blir det øverste laget av den gamle asfalten ofte frest vekk før den nye asfalten legges ut. Men den gamle asfalten er ikke avfall, det er en viktig ressurs. 

Tar vare på verdifull ressurs

– Det pågår nå et prosjekt ved Vegvesenets laboratorium i Trondheim hvor effekten av tilsetningsstoffer, såkalte «rejuvenatorer», undersøkes. Målsettingen med prosjektet er å skaffe kunnskap om hvordan materialene bør testes og vurderes for å sikre at slike tilsetningsstoffer fungerer på riktig måte og at den nye asfalten får riktig kvalitet, forteller Wenche Hovin, seksjonssjef ved Lab- og vegteknologiseksjonen i Statens vegvesen.

– En lenke er aldri sterkere enn sitt svakeste ledd. Bitumenet i den gamle asfalten er stivt og sprøtt, noe som kan forkorte levetiden til det nye dekket betydelig, forklarer Hovin. Bitumen er et svart, seigt hydrokarbon som utvinnes fra råolje.  Enkelt sagt er bitumen «limet» i asfalten, som holder steinmaterialet sammen og gjør veien vanntett. Bitumen er en ikke-fornybar ressurs som vi må ta godt vare på. Hensikten med å tilsette rejuvenatoren er å forynge det gamle bitumenet ved å gjøre det mer smidig. Rejuvenatorer gjør det mulig å tilsette en større andel gammel asfalt i ny asfalt enn det man kan gjøre med ordinært bitumen.

Tester bindemiddelblandinger

– Ved laboratoriet pågår det nå undersøkelser med ulike rejuvenatorer med både gamle og nye testmetoder. En ny og bedre testmetode for å vurdere egenskapene ved lave brukstemperaturer er noe vi må se spesielt på. Nå tester vi bindemiddelblandinger. Senere vil det bli utført undersøkelser på asfaltblandinger og i felt. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom flere aktører i bransjen.