Dette for å klargjøre om dokumentasjon ved bruk av verktøyet kan ha inngått som bevismateriell i rettsaker.

- Vi gjennomgår nå all vår bruk av CrashCube som supplement i ulykkesanalysearbeid. Skulle det vise seg å være saker hvor datagrunnlag fra verktøyet kan ha inngått i rettsdokumenter og fått betydning for utfallet av en rettsak, er det selvfølgelig svært beklagelig, sier direktør Bodil Rønning Dreyer i Statens vegvesen.

TV2 skrev mandag morgen at uskyldige kan være dømt på feil grunnlag. Etter det har flere medier skrevet om Vegvesenets bruk av analyseverktøyet Crash Cube.

CrashCube har blitt brukt av Statens vegvesen som supplement i forbindelse med beregninger av kjøretøydata etter trafikkulykker. Det har blitt brukt til å bistå politiets etterforskning i straffesaker. Vegvesenet har kun hentet ut data etter kjennelser fra politiet. Statens vegvesen ble i mai 2019 varslet av Kripos om at verktøyet hadde flere svakheter.

- Etter at vi ble klar over svakhetene ved CrashCube, stoppet vi umiddelbart bruken. Verktøyet ble brukt i en begrenset tidsperiode. Akkurat nå vet vi om fire tilfeller hvor verktøyet er blitt brukt på oppdrag fra politiet, to av disse er ulykkerapporter. I begge disse tilfellene ble politiet varslet med en gang vi ble klar over at det var svakheter ved verktøyet, sier Dreyer.

For å være helt sikre på at det ikke kan dreie seg om flere tilfeller enn det som nå er avdekt, går Statens vegvesen gjennom alle saker på nytt.

CrashCube har aldri blitt brukt alene, men som et supplement til manuelle beregninger i etterkant av ulykker.

- Biler blir stadig mer avanserte og lagrer stadig mer informasjon. Vegvesenet har testet ut CrashCube for å hente ut disse dataene fra «bilens hjerne». I og med at dette er ny og avansert teknologi, har det blitt tatt forbehold om kvaliteten på disse dataene og, som nevnt, har de kun blitt brukt som et tillegg til de manuelle beregningene, sier Dreyer.

CrashCube ble benyttet i Statens vegvesen mellom 2017 og mai 2019.