Undersøkelsen er gjennomført av Transportøkonomisk institutt (TØI) på oppdrag fra Vegvesenet. Dataene tyder på at ulykker som skjer ved kantstopp ikke skyldes holdeplassens utforming.

Les rapporten her

– Vi fant ikke støtte for en hypotese om at det er flere møteulykker ved kantstopp enn busslomme, forteller seniorrådgiver Silje Hjelle Strand i Vegdirektoratet. – Det var heller ingen forskjeller i type trafikant involvert i ulykkene eller på alvorligste skadegrad i trafikkulykker ved kantstopp sammenlignet med busslomme, sier hun.

Med data hentet fra Vegkart og SSB, har TØI studert 5 625 ulykker i tilknytning til 63 729 bussholdeplasser på kommunale-, fylkes- og riksveier i Norge.

Stor debatt blant myndigheter og i media

Det finnes to hovedtyper holdeplass for buss: kantstopp, som er en holdeplass med stopp i kjørebanen, og busslomme, der bussen stopper utenfor kjørebanen. I de senere år har noen busslommer blitt omgjort til kantstopp og enkelte kantstopp omgjort til busslommer. Dette har blitt en kilde til debatt blant myndigheter og i media.

– I noen fylker har man vedtatt å ikke bygge kantstopp på grunn av frykten for flere trafikkulykker. Vi ønsker derfor mer kunnskap om sammenhengen mellom holdeplasstype og trafikksikkerhet, uttaler Silje Hjelle Strand.

– Mange kantstopp er plassert i nærheten av et veikryss. Siden flere av ulykkene ved kantstopp er registrert i offisiell ulykkesstatistikk som «ulykker i kryss», kan dette tyde på at mange av konfliktsituasjonene ved kantstopp skyldes krysset og ikke utforming av holdeplassen som kantstopp, forklarer Strand.

Kantstopp er mindre arealkrevende og prioriterer kollektivtrafikken

En viktig grunn til å bygge om holdeplasser er at de ikke er universelt utformet. Ved oppgradering i henhold til gjeldende krav, krever busslommer mer areal enn kantstopp, noe som øker kostnaden betydelig. Det blir foretatt en individuell vurdering av hver holdeplass der trafikksikkerhetshensyn veier tyngst. Andre hensyn er omgivelser, fartsgrenser og trafikkmengder, som veies mot antall reisende og kapasitetsbehov. Alle nye holdeplasser skal være universelt utformet for å sørge for et tilgjengelig kollektivtilbud for alle.

– Kantstopp har lavere investeringskostnader og prioriterer kollektivtrafikk foran bil. Busslommer gir god fremkommelighet for biltrafikk og medfører økt tidsbruk for kollektivtransporten, forklarer Strand.

Kantstopp er den beste løsningen i tettbygde strøk

– Denne studien, samt erfaringer med ombygging til kantstopp, gir ikke grunnlag for å endre anbefalingen om at kantstopp er den beste løsningen i tettbygde strøk, sier Silje Hjelle Strand og viser til at funnene i TØI sin studie er i tråd med en evaluering som er gjort i Bergen. Den konkluderer med at ombyggingen av holdeplassene fra busslomme til kantstopp ikke har hatt negative konsekvenser for trafikksikkerheten.

Strand understreker midlertid at det er behov for flere konfliktstudier, ulykkesanalyser, dybdestudier og før- og etterstudier av bussholdeplasser, for å få solid kunnskap om forbindelsene mellom utforming av holdeplass og ulykkesrisiko.