Humla har samme funksjon som bia. Og for å ta med blomsten og bia først. Humlene surrer fra blomst til blomst og frakter pollen så det blir frø. Hvis dette ikke skjer, så blir det ikke frø, og heller ikke frukt og bær.

Humler viktigere enn bier

I mediene har det vært en del snakk om at bier er utrydningstruet rundt om i verden. Omlegging av landbruk, sprøyting og inngrep i naturen gjør at biene forsvinner. I Norge er humler nesten viktigere enn bier på grunn av klimaet. Humlene må derfor passes godt på. Men også flere humlearter er truet. Den viktigste årsaken er at blomsterenger, som humler er avhengige av for å overleve, forsvinner.

Humleentusiast

Atle Mjelde er humleentusiast som også har skrevet hovedfagsoppgave om humler. Han er med i foreninga «La humla suse» og bekymret for at humlearter er i ferd med å forsvinne.

- Humlebestanden stuper over hele verden, men i Norge er det såpass mye urørt natur at det ikke er så ille ennå. Men en skal ikke lenger enn til Sør-Sverige og Danmark før det er dramatisk, opplyser Mjelde.

humlaMå ta vare på livsviktige humler: Biolog Astrid Skrindo fra Vegvesenet og humleekspert Atle Mjelde sjekker spirene som kommer under utlagt høy fra slåtte-eng. Håpet er at humlene skal summe her om tre-fire år (Foto: Henriette Busterud/Illustrasjon: Michelle Gigi Stoltenberg)

Ide kom susende 

I fjor holdt han et foredrag for 30 bønder som produserte rødkløver, men som ikke fikk frø fordi de ikke hadde de riktige humlene i åkeren.

- Etterpå fikk jeg en idé om å lage et prøvefelt med blomstereng for humler i vegkanten her langs fv 34 ved Randsfjorden. Jeg sendte en mail til Statens vegvesen. Det kom raskt svar, og det gikk ikke lenge før vi var i gang med planene, forteller Mjelde.

Prøvefelt

For Vegvesenets Astrid Skrindo som er biolog lot ikke humla suse ette at Mjelde tok kontakt. Siden en ikke får kjøpt frøblandinger med stedegne planter og de vanligste engblomstene, la de i fjor friskt høy fra slåtteenger i nærheten utover et område på 100 kvadratmeter.

- Dette gjorde vi for å få frø fra høyet til å spire her. Nå spirer et tyvetalls planter, alt fra fioler og prestekrager til kløverblomster. Det vil nok ta 3-4 år før vi har ei skikkelig eng her, men da håper vi humlene kan kose seg, sier Skrindo, og legger til at Vegvesenet også har et par andre slike felt med mål om å la humla suse.

Sjekker hver dag

- Jeg er på feltet hver dag og kikker, summer humleeksperten, ivrig. – Det virker som høyet har ligget fint. Det spirer bra, og vi håper det vil klare å utvikle seg frø, men det avhenger av fuktighet, og at jorda under er god nok.

Humleimport ødelegger 

Mjelde forteller at gartnerier importerer humler for å få bestøvet tomater, jordbær og paprika også videre. Problemet er bare at disse humlene drar med seg sjukdommer og bidrar til en genetisk forurensning. Han forteller også at humlebestanden i USA er ødelagt. Der begynte de med humleimport i 1990, og nå er bare fire prosent av den opprinnelige bestanden igjen.