Studien, som er utført av NILU - Norsk institutt for luftforskning og Transportøkonomisk institutt (TØI), analyserer de samfunnsøkonomiske konsekvensene av miljøfartsgrense som tiltak. Studien har resultert i en vitenskapelig artikkel som er publisert i Science of the Total Environment. Denne konkluderer med at fordelene med miljøfartsgrensene overgår ulempene med en beregnet samfunnsnytte på ni millioner kroner.

Nytten overgår ulempene

Studien viser at miljøfartsgrenser gir økt reisetid for den enkelte som regnes om til som samfunnsøkonomisk tap. På den andre siden gir miljøfartsgrensene fordeler i form av mindre forurensning, mindre støy og færre trafikkulykker for den enkelte. Disse fordelene regnes om til samfunnsnytte. Når samfunnsnytten settes opp mot samfunnstapet, viser NILU/TØI sin studie at nytten er ni million kroner høyere enn ulempene. Denne nytten gir ikke Statens vegvesen høyere inntekter, men det er verdien av at naboene til vegen får mindre helseplager og bilistene kolliderer mindre som altså beregnes til ni millioner kroner netto nytte for samfunnet. 

- Det er godt å få dokumentert at de tiltakene vi bruker for å holde lufta ren både virker og at det ikke har noen vesentlige ulemper for samfunnet som helhet, sier sjefingeniør Karl Idar Gjerstad i Statens vegvesen.

 Den vitenskaplige artikkelen er tilgjengelig her https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0048969720310883

Bakgrunn

Hensikten med miljøfartsgrensene er å sikre at de er å sikre at de lovpålagte grenseverdiene overholdes. Vi har omfattende dokumentasjon fra flere hold på at tiltaket gir renere luft. Sammenheng mellom fart og svevestøv er påvist både av norske, finske og svenske forskere gjennom mange år.

 De siste årene har flere aktører gjort samfunnsøkonomiske analyser av miljøfartsgrensa. De fleste av disse analysene har svakheter og usikkerhet knyttet til seg. Ved innføringen av nye grenseverdier i 2013 gjorde Vegvesenet selv et regnestykke som konkluderte med at tiltaket var lønnsomt. Men det ble samtidig påpekt at usikkerheten var stor.

For å få bedre dokumenteasjon på bordet har Statens vegvesen derfor fått utført en dypere vitenskapelig analyse av problemstillingen. NILU og TØI har gjort arbeidet som ble ledet av seniorforsker Susana Lopez-Aparicio. Studien har resultert i en vitenskapelig artikkel som er publisert i Science of the Total Environment. Så vidt vi vet, er dette den eneste studien om dette tema som har blitt akseptert for publisering i et vitenskapelig tidsskrift.