Det sier biolog Astrid Skrindo i Statens vegvesen.

Kantslått er helt nødvendig for å få vekk kraftigvoksende og fremmede arter som tar livet av alt rundt seg. Hvis vi ikke fjerner dem, vil vegkantene bestå av lupiner og hundekjeks eller skog om noen år.

– I fjor ble første kantslåtten avlyst i store deler av landet på grunn av tørke og store brannfare. I år antar vi at alt går som vanlig og at det starter nå, sier Skrindo.

Klipper vegkanten en eller to ganger

I dag deles vegkantene inn i høytvoksende og lavtvoksende. De med lave planter klippes en gang i august. Eksempler er vegkanter gjennom skog, fjellområder og tørrbakkenger.

Høyvokste vegkanter er for eksempel inntil dyrket mark. Der kan det være åkerugras eller fremmede arter som lupiner, kanadagullris, russekål hundekjeks og burot. Disse skal klippes i juni og i august for å hindre at de sprer seg. De klippes også for å hindre at åkerugras sprer seg og for å gjøre plass til flere blomster som ellers ville blitt utkonkurrert.

– Vi er klar over at dette er en veldig grov inndeling, men vegkantskjøtsel må ses i et samfunnsøkonomisk og praktisk perspektiv.

Samler kunnskap

Vegvesenet har over 150 års erfaring som landets største hageeier. De har forsket sammen med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Høgskulen på Vestlandet om hvordan vegkanten bør driftes.

Nasjonal pollinatorstrategi (Regjeringen.no), som kom i fjor, skal bidra til at insekter får bedre levevilkår og økt kunnskap.

– Får vi ny kunnskap kan vi vurdere å endre våre driftsrutiner, sier Skrindo.

Velger det beste for naturen

Klipping av vegkanter tidlig i juni er ikke bra for humler og andre insekter. Men insektene har heldigvis mye større områder å surre i enn langs vegkanten. Valget er om en skal hindre fremmede arter og åkerugras fra å spre seg eller å vente med slåtten for å optimalisere for insektene. Dessuten kommer blomstene igjen senere på sommeren til glede for insektene.

Av hensyn til naturen som helhet velger vi å klippe fremmede arter og andre kraftigvoksende arter. Ulempen er at andre blomster også blir slått, som kunne vært mat for insekter, sier Skrindo

Må ta det onde ved roten

Vi skulle selvsagt gjerne ha sluppet å meie ned de fine engblomstene, men vi må ta det onde ved roten. Heldigvis er det sånn at mange av engblomstene ikke tar skade av kantslåtten. Ellers sprøyter vi mye mindre enn før og jobber med å finne bedre metoder. Et eksempel er å bruke varmt vann.

Kartlegger både skadelige og artsrike vegkanter

I Vegvesenets hundre driftskontrakter er det vurdert hvordan vegkantene skal slås, og om botaniske forhold krever spesiell drift: Entreprenør får kart som viser hva som er hvor og hva som skal gjøres, og de som kjører kantklipperne får opplæring.

– Ved et utvalg artsrike vegkanter klipper vi på ulike tidspunkt, alt etter klima, tilvekst og frodighet. Noen sårbare steder der det skulle vært kantslått både i juni og august, dropper vi den første, sier Skrindo.

Feil skjer

Statens vegvesen skal ta vare på både blomster og bier i vegkanten. Det har hendt at entreprenører ved en feil har slått lavtvoksende vegkanter i juni, selv om dette ikke sto i driftskontrakten.

– Det er en kompleks jobb, og det er dessverre umulig å drifte uten at det går ut over noe. Vi vil alltid fjerne noe fra matfatet til en eller annen art eller slå på feil tidspunkt for ei plante. Men vi kan ikke bruke neglesaks. Vi er ikke perfekte, og vi prøver å forbedre oss