- Fartsreduksjonen er markant med strekningsmålinger og dette vil gi en betydelig ulykkesreduksjon. Ikke bare synker gjennomsnittsfarten, men de høye hastighetene er nesten borte i tunneler med slikt utstyr, sier Arild Ragnøy i Statens vegvesen. 

Han fastslår at effekten er like god i tunneler som ute på veger i dagen.

Virkningen av automatisk trafikkontroll (ATK) i form av fotobokser og streknings-ATK langs veg er veldokumentert, men dette er første omfattende analyser av streknings-ATK i tunneler.

Vegvesenet har analysert fart, fartsreduksjon og beregnet ulykkesreduksjoner på streknings-ATK på E6 Hell (Trøndelag), Fv 108 Hvalertunnelen (Østfold), E8 Tromsøysundtunnelen (Troms) og Fv 653 Eiksundtunnelen (Møre og Romsdal).

- Fartsnivået kan være meget høyt i tunneler generelt og i undersjøiske spesielt. Med det betydelige katastrofepotensialet ulykker i tunneler har, er det viktig å ha et velfungerende verktøy mot høy hastighet, sier Ragnøy.

Analysen viser at streknings-ATK virker etter hensikten. I de undersøkte tunnelene faller snittfarten ned mellom 2,6 til 9,0 km/t. Beregninger viser en reduksjon i ulykkesrisiko mellom 11,3 til 26,9 prosent.

Fotobokser (ATK) ble introdusert i Norge i 1988 som et tiltak på spesielt ulykkesutsatte strekninger. I 2009 ble streknings-ATK, som måler farten mellom to fotobokser, tatt i bruk. I dag finnes det om lag 370 fotobokser på det norske vegnettet, mens streknings-ATK blir brukt på 16 strekninger – åtte av disse i tunneler.