I de dypeste skogene utenfor Braskereidfoss har to konvoier, en med 60-tonnere og sju akslinger og en med 74-tonnere og ni akslinger, i to dager kjørt tur/retur i faste felt for å teste om tyngre vogntog med flere akslinger forårsaker en endret nedbrytning av vegen.

– Hensikten med bæreevneforsøket er også, under kontrollerte forhold, å undersøke generelle mekanismer, som påvirker nedbrytning av veg. Vi kjører intensive målinger med fallodd, spor og jevnhet på teststrekningen, forteller Heine Arntzen Toftegaard, fungerende prosjektleder i Statens vegvesen.

Flere faktorer har betydning for vegslitasje

Resultatene fra høstens forsøk vil danne en god referanse for neste testkjøring, våren 2021. Det er i teleløsningen vi først og fremst forventer å se stor nedbrytning av vegen. Aksellast og antall akselpasseringer har stor innvirkning. Det har også bredden på hjulene og type hjulkonfigurasjon.Generelt vil det kunne være gunstig å benytte 74 tonns vogntog fremfor 60 tonns for å frakte et gitt antall tonn tømmer. Årsaken er i første rekke at det vil være behov for færre turer. Flere betingelser må imidlertid være oppfylt, blant annet at bruene tåler vekten og at vegnettet tåler 10 tonns aksellast. I en del situasjoner vil mange påfølgende aksler i samme spor kunne gi økt pumpeeffekt og dermed økt vegslitasje. Pumpeeffekt er et problem ved store nedbørsmengder og i teleløsning. Under bæreevneforsøket til våren, vil vi for første gang kunne vitenskapelig studere pumpeeffekt under norske forhold. Det er også engasjert en mastergradsstudent fra NMBU for å bidra med økt kunnskap innen feltet.

Prøveordning med tømmervogntog inntil 74 tonn totalvekt

Testkjøringen på Finnskogen inngår som en del av prøveordningen med tømmervogntog inntil 74 tonn totalvekt, vedtatt av Stortinget. Prøveordningen vil omfatte et fåtall kjøretøy, som skal trafikkere et definert vegnett i tre år (2021–2024). Det vil i tillegg til 74 tonn (4+5 aksler, inngå kombinasjoner med 68 (4+4 aksler) og 65 tonn (3+5 aksler). Dermed kan vi få økt kunnskap om hvilke kjøretøy som er best egnet under ulike forhold. Norge er et land med svært variert topografi og vegstandard. I prøveordningen planlegges det også å registrere vekter i fart på alle tunge kjøretøy som trafikkerer et utvalgt vegnett. Det er interessant å få tall på hvilke vekter det faktisk kjøres med i virkeligheten. I tillegg vil enkelte bruer følges opp særskilt med ekstra inspeksjoner for å kartlegge eventuell økt belasting og skadegrad. 

Resultater fra prøveordningen vil foreligge som delrapporter og en sluttrapport. Det gjennomføres også årlige oppsummeringer der videre aktiviteter i prøveperioden gjennomgås og eventuelt justeres. Kjøretøyene som deltar i ordningen får anledning til å trafikkere i prøveområdet med inntil 74 tonn totalvekt i ytterligere to år, til sammen fem år, som er normal avskrivningstid.

Prøveordningen skal gi økt kunnskap om blant annet:

  • Vegslitasje
  • Trafikksikkerhet
  • Framkommelighet
  • Miljø- og klimagassutslipp
  • Transportkostnader

Prøveordningen gjennomføres av Statens vegvesen i samarbeid med Norges Skogeierforbund og Innlandet fylkeskommune, i dialog med blant annet berørte kommuner og Norges Lastebileierforbund. Statens vegvesen har et helhetlig ansvar for aktivitetene i tilknytning til prøveordningen og skal spesielt ivareta trafikksikkerhet, fremkommelighet og vegslitasje knyttet til prøveordningen. Det vil i tillegg bli engasjert en mastergradsstudent innen samfunnsøkonomi i tilknytning til prøveordningen.