Store kostnader med dårlig framkommelighet vinterstid

Det viser en analyse Nordlandsforskning har utført for Statens vegvesen.

Undersøkelsen omfatter 17 av de viktigste høyfjellsstrekningene i landsdelen, og viser kostnader ved økt transporttid knyttet til stengning, kolonnekjøring og redusert fart som følge av dårlig framkommelighet vinterstid.

Analysen omfatter bare de direkte samfunnsøkonomiske kostnadene som følge av økt transporttid. I tillegg kommer tap i verdi på forsinket gods, som for eksempel redusert pris for fersk sjømat og andre kostnader som følger av at transporten blir forsinket.

Trafikkstatistikk

Kostnadsberegningene bygger på statistikk over trafikkmengde, kjørehastigheter og registrerte stengninger på de ulike fjellovergangene. I tillegg er representanter fra transportbedrifter og sjømatnæringen intervjuet om øvrige ulemper knyttet til dårlig fremkommelighet på fjellovergangene.

Rapporten er laget av Kjersti Granås Bardal, som i 2017 tok doktorgrad om svakheter ved dagens nytte/kost-analyser i forbindelse med vegprosjekt, der E6 over Saltfjellet var en del av analysen.

– Analysen viser at den samfunnsøkonomiske nytten av å gjøre utbedringer kan være betydelig på flere av fjellovergangene, sier Kjersti Granås Bardal.

Belastning

– Vi vet at stengning, kolonnekjøring og vanskelige kjøreforhold vinterstid er en belastning både for folk, næringsliv og samfunnet for øvrig. Men kostnadene har aldri tidligere vært konkretisert på denne måten, sier strategisjef Unni M. Gifstad i Statens vegvesen Region nord, som har bestilt rapporten fra Nordlandsforskning.

– Vi har ganske mye kunnskap om de samfunnsøkonomiske kostnadene ved køer i storbyer, og nå har vi også fått bedre kunnskap om et område som er spesielt viktig for oss i nord, sier Unni M. Gifstad.

Tiltak 

Analysen viser at de samfunnsøkonomiske kostnadene ved dårlig framkommelighet vinterstid, er størst på E10 over Bjørnfjell. Her er tidskostnaden beregnet til 20 millioner kroner årlig. En firedel av kostnadene er knyttet til tyngre kjøretøy.

– Vi kan ikke investere oss bort fra vinteren. Vi vil fortsatt ha mye vær og fjell i nord, og vi kan ikke bruke mange milliarder på å bygge tunneler alle steder der vinteren skaper problemer. Aktuelle tiltak kan være belysning, ekstra strøing, grøfter og eventuelt breddeutvidelser som kan bedre framkommeligheten. Analysen forteller oss at å satse på tiltak for å bedre framkommeligheten vinterstid kan være god samfunnsøkonomi, og dette er noe vi i Region nord vil ta med oss inn i arbeidet med Nasjonal transportplan, sier Unni M. Gifstad.