Rekordlav luftforurensning (NO2) i 2018
– Flere tiltak samlet har gitt resultater, men det betyr ikke at vi kan hvile på laurbærene, sier sjefingeniør Karl Idar Gjerstad i Statens vegvesen.
For første gang, så lenge vi har hatt målinger, har vi ikke brudd på grenseverdiene for nitrogendioksid (NO2) i Norge.
– Nøkkelen til suksess ligger i summen av alle tiltakene som er gjennomført, alt fra europeiske utslippskrav til lokale byvekstavtaler. Det er ikke ett enkelt tiltak alene som har løst floken. Løsningen ligger i at flere tiltak blir gjennomført samtidig, forteller Karl Idar Gjerstad.
Nitrogendioksid kan føre til helseskader. Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet har fastsatt kriterier for hvilke nivåer som er trygge for de aller fleste (Fhi.no).
Tiltakene virker
Veitrafikk står for om lag 80 prosent av NO2-konsentrasjonen i norske byer (Nilu.no). Dieselbiler har et høyere utslipp enn bensinbiler, mens elbiler ikke slipper ut NO2 i det hele tatt.
– For å redusere NO2-nivåene må man enten ha færre kjøretøy eller lavere utslipp per kjøretøy. Så enkelt, og så vanskelig, sier Kar Idar Gjerstad.
Både lokalt, nasjonalt og internasjonalt er det gjort flere tiltak for å forbedre luftkvaliteten. Men dette har vært en treg og krevende prosess. Endring i kjøretøyparken og endringer av infrastruktur og transportmuligheter tar mye tid. Derfor var det først i 2018 at grenseverdiene i Forurensningsforskriften for NO2 ble overholdt på samtlige målestasjoner i hele Norge.
Vi må fortsette det gode arbeidet
– Selv om vi har nådd en viktig milepæl, så har vi ennå en jobb å gjøre, sier Gjerstad.
– For det første dekker målestasjonene bare punkter i byene. Modellberegninger viser også at det kan være flere områder som er utsatt for helseskadelig luft.
– Været gir også en naturlig variasjon som gjør at nivåene uansett vil gå litt opp og ned fra år til år. Det er ikke greit å bryte loven selv om været er ugunstig. Derfor må vi ha litt bedre margin fra et normalnivå og opp til grenseverdiene for å være trygge på at vi også har god luft selv om det legger seg et «kuldelokk» over byene om vinteren. Ut i fra foreløpige måledata for 2019 kan det se ut som om nivået i år blir litt høyere enn 2018. Det er altså et stykke igjen, men vi skal i mål til slutt, sier Gjerstad.
