Page 11 - Vegen og vi nr. 4 i 2012

Basic HTML Version

Nummer
04
/ APRIL / 2012
Vegen
og
vi
|
11
vegplanlegging:
Tekst og
foto
Dagrunn Husum
Trekamp om Hidra
Det var nylig tilbudsåpning på bygging av Hidratunnelen i
Flekkefjord i Vest-Agder. Budene fra NCC, Implenia og AF
gruppen ligger på fra 385 til 419 millioner kroner med Im-
plenia lavest og AF høyest. Prisnivået ligger noe høyere enn
antatt. Jan Helge Egeland i Statens vegvesen er prosjektleder
for den undersjøiske tunnelen.
(Foto: Kjell Wold)
Entreprenører er interessert i jobben
med å sprenge en460meter lang
tunnel på fv. 391 langsDalsfjorden i
Gaular kommune i Sogn og Fjordane.
Budene er på 37 og 39mill.kr.
fakta:
02
PÅ VEG FRA SPANIA: Miguel Garcia Sánchez fra Spania var
én av deltakerne på presentasjonen av NTP for utenlandske
aktører. Totalt 18 land var til stede.
N
ye regler for vegoppmer-
king skal gi mer konse-
kvent og lettere forståelig
merking. Bestemmelsene
som ikke har vært helt entydige har
ført til ulik praktisering i regionene,
noe som har gjort at det har vært ulik
farge på vegoppmerking inn mot rekk-
verk, midtdelere og trafikkøyer. Noen
steder har det vært hvitt, andre steder
gult. Noen steder hvit stripe fram til
der midtdeler starter, så gult. Andre
steder motsatt. Lite konsekvent med
andre ord.
Merlogisk .
– Dette ville vi gjøre
noe med, så vi har ryddet opp i regle-
ne og lagd et konsekvent system for
hvordan vegoppmerkingen skal være,
sier Bjørn Skaar i Statens vegvesen.
– Nå blir det slik at du alltid vil ha
ei gul stripe til venstre for deg. Dette
gjelder også inn mot midtdeler på
flerfeltsveger og motorvegene våre.
Det vil bli gul linje inn mot midtde-
lere, rekkverk og trafikkøyer. Det vil
også være gul kantlinje til venstre på
av- og påkjøringsramper og i envegs-
regulerte gater dersom disse merkes.
Tryggere.
Den gule linja skal vise
kjøreretningen og gjøre det enklere
for sjåføren å forstå hvordan vegen er
regulert.
– Det har vært enkelte tilfeller der
folk har kjørt mot kjøreretningen på
motorveger. For en forvirret trafikant
kan kanskje mer konsekvent farge-
bruk hjelpe hvis en får med seg at den
gule stripa alltid skal være på venstre
side av bilen, sier Skaar.
Gultinnenfireår.
De nye ret-
ningslinjene for oppmerking gjelder
fra 1. januar i år, og det er 670 km veg
og 500 km ramper sommå merkes
om. Regionene har fire år på seg til å
gjøre jobben.
– Regionene må sjøl finne ut hvor-
dan de vil gjøre dette. Men vi har sagt
at de skal prioritere å få på plass gule
kantlinjer på av- og påkjøringsram-
pene, sier Skaar.
Skillersegut.
Norge skiller seg
ut fra Europa når det gjelder bruk av
gul farge i vegoppmerkingen – de
fleste andre europeiske land har bare
hvit vegmerking. I USA og Canada
derimot har de langt på veg de samme
systemene som i Norge.
– For noen år siden var det planer
om å skifte til hvitt, men sterke krefter
gjorde at gulfargen ble beholdt. Den
gang argumenterte vi med at hvitt var
mer synlig enn gult. Men i dag er det
utviklet gulfarge som tilfredsstiller tra-
fikantenes behov for synlighet i mørket
bedre, noe prøvefelt viser, sier Skaar.
Alleenig. –
Saken om gul vegopp-
merking har vært ute på bred offentlig
høring blant tunge samferdselsaktø-
rer som inkluderer kjøreskoler og bil-
organisasjoner. Det har ikke kommet
noen argumenter mot endringen som
nå er vedtatt av Samferdselsdeparte-
mentet, opplyser Skaar.
Alltid gult
i midten
I framtida vil bilistene alltid ha gul oppmerking
til venstre for seg, uavhengig av omdet er fysisk
skille (midtdeler, rekkverk eller trafikkøy) eller
ikke.
Tekst
henriette erken busterud
FOTo
kNUT OPEIDE
vegoppmerking:
GULT I MIDTEN: Nå skal det bli gul vegoppmerking inn mot rekkverk, midtdelere og
trafikkøyer. De gule stripene i dette bildet er montert inn.
Mer effektiv planlegging
Det er mulig å redusere planleggingstiden
vesentlig uten at det går på bekostning av kva-
litet og rettssikkerhet. Det viser et forprosjekt
utarbeidet av Statens vegvesen. Rapporten
peker på svakheter både ved styringen, organi-
seringen og dokumentasjonen i planprosessen.
I tillegg trengs også endringer i rammevilkå-
rene for planleggingen. Ulf Tormod Haraldsen
(t.v.) og Sigrid Furuholt Ingebrigtsen har ledet
forprosjektet for effektivisering av planleggin-
gen. Rapporten inneholder ni konkrete tiltak
Vegvesenet selv kan gjøre for å effektivisere
planarbeidet.
NY
VEGOPP-
MERKING