5000 krigsfanger døde som veg- og jernbanebyggere i Nord Norge i okkupasjonsårene
Visste du at:
nr. 11
/ desember / 2013
Vegen
og
vi
|
25
nskelig tid
Skriver bok
om Riksveg 1
Riksveg 1 er i ferdmed å få sin egen bok. I april
lanserer ToreWiik boka omNorges hovedvegmot
utlandet fra 1928-65.
Tekst og foto
Håkon aurlien
historisk:
Slik så det ut da Riksveg 1 ble bygd om i samme område på 1920-tallet.
M
ange tror at Riksvei 1 er Hurtig-
ruten, men Hurtigruten «stjal»
begrepet da Riksvei 1 og riksvei
50 ble omdøpt til E6 12. juni 1965, fortel-
ler Tore Wiik. Opprinnelig gikk Riksveg
1 fra Kornsjø i Halden til Akershusgren-
sen, så ble den forlenget til Oslo og var
150 km lang. Etter at Svinesundsbrua sto
ferdig i 1946 ble det bygd ny veg fra brua
til Riksveg 1 ved Berg og så ble denne del
av Riksveg 1.
I juni 1965 byttet denne vegen navn
til E6 og siden er mye lagt om. Men mye
er også i behold, Tore Wiik har kartlagt
den gamle strekningen, noen steder
flere strekninger. Sammen med Geir
Kristensen, Bjørn Buer og Per Johansen
skriver han nå tekst og samler bilder
mens Tom Arne Evensen bidrar med
illustrasjoner til boka som kommer i
april.
Viktig for folk.
– Veg er viktig for
folk, fra Norge valfarter folk til USA for
å se Lincoln Highway eller Route 66, til
Sverige for å se Riksettan. Men vi har jo
Riksveg 1! Det er gjerne slik at folk har
nostalgiske følelser for det de har opp-
levd i sin barndom og det er mange som
i dag har barndomsminner fra kjøring på
riksveg 1, sier Wiik.
Selv er han oppvokst i Indre Østfold
og har sine barndomsminner fra riksveg
6 som er forløperen til dagens E18.
– Det spesielle med riksveg 1 er at mye
av den gamle vegen er i behold men har
en helt annen funksjon, helt fra privat
innkjørsel
og gård-
splass til
riksveg, sier
han.
Han har
brukt mye
tid på å sted-
feste gamle
bilder, han
har kjøpt
inn en
1958-modell
VW Boble
som pros-
jektbil, og
utstyrt den med moderne GSP-utstyr for
å stedfeste hvor han er. Både befaringer
og sosiale medier er brukt for å samle
data og filmer er publisert.
Munch.
At landets første riksveg kom
i Østfold i 1928, forklarer han med den
legendariske vegsjef Jens Munch. Han
hadde vært i USA og mente at Norge
burde nummerere hovedvegene på
samme måte i Norge.
– Han slo til i 1928 og bestemte at
riksvegene 1-2-3-4-5-6-7-8 var hoved-
vegene i Østfold som Statens skulle ha
ansvar for. I 1932 fant Vegdirektoratet
ut at dette var noe man skulle innføre
over resten av landet også, forteller Tore
Wiik.▪
Bygging av veger og jernbane var viktig for Adolf Hitler, han utnevnte i 1930-årene Fritz
Todt til «generalvegmester». Todt skulle bygge veger og jernbane for å bygge sammen
det stortyske riket og fikk sin egen organisasjon.
I Norge ble det straks etter okkupasjonen i 1940 etablert en gruppe bestående av folk
fra Vegvesenet og Organisasjon Todt som skulle planlegge en firefelts motorveg fra
Halden via Oslo til Trondheim, på tysk betegnet «Grosse Strasse des Nordens».
Det ble også satt i gang planlegging av en motorveg mellom Oslo og Stavanger og
skissert planer om å bygge denne med titusener av krigsfanger som arbeidskraft.
I 1941 snudde prioriteringene, den tyske forsvarslinjen «Atlantikwall» skulle bygges til
forbi Kirkenes. Alle krefter skulle nå settes inn på å bygge veg og jernbane i Nord-Norge.
Dødsdømte jugoslaviske fanger ble hentet til Norge, over 3400 ble sendt til fem leire
og ble satt til vegarbeid under et svært hardt regime. Bare 1600 av disse overlevde krigen.
Rundt 3000 sovjetiske fanger døde under tilsvarende arbeid på jernbaneanlegg.
I
1942-43 arbeidet norske vegarbeidere sammen med tvangsarbeiderne, fra 1943 ble
gruppene adskilt på ulike vegstrekninger og Vegvesenet fikk kun arbeidsledelse for egne
mannskaper.
FAKTA:
Organisation Todt i Norge
Tore Wiik
er primus
motor for prosjektet
«Riksvei 1 – tapt og
funnet».
1...,15,16,17,18,19,20,21,22,23,24 26,27,28