Artikkelen er fra 2020, og innholdet kan være utdatert.

Både riksveg 7 Hardangervidda og fjellovergangene i Nord-Norge har vært mer stengt denne vinteren enn noen av de ti siste vintrene, viser våre tall.

Hardangervidda var stengt i mer enn 1000 timer. Riksveg 13 Vikafjellet var likevel mest stengt av riksvegene.

Men det er i Nord-Norge denne vinteren har skilt seg aller mest fra normalår.

– Våre entreprenører har gjort en fantastisk jobb under ekstremt krevende forhold. Det er lite vi kan gjøre med været, men vi har sterkt fokus på å øke oppetida på riksvegene, sier direktør Bjørn Laksforsmo i Statens vegvesen Drift og vedlikehold. 

Ny teknologi

Blant annet tar Statens vegvesen i bruk ny informasjonsteknologi for å få direkte rapporter om tilstanden på vegene. Det jobbes også med utvikling av kontraktene slik at kravene til driftsform og utstyr skal være best mulig tilpasset utfordringene på hver enkelt strekning.

– I tillegg ser vi på fysiske tiltak, som å fjerne elementer som skaper skavler eller bygge fresefelt langs vegen. Målet vårt er klart – å få mest mulig oppetid og forutsigbarhet for trafikantene, sier Bjørn Laksforsmo. 

Sikkerhet først

De fleste av stengningene har direkte sammenheng med værforholdene, ved at det er snøfokk og dårlig sikt. I tillegg er det mange stengninger som følge av skred, skredfare og fastkjørte vogntog. NVE melder at årets snømengder har vært de største siden 1958, noe som innebærer at det tar lengre tid å rydde vegene.

– Jeg mener at både entreprenørene og vi har taklet utfordringene denne vinteren på en god måte. Det innebærer at vi noen ganger må stenge veger når det ikke er mulig eller forsvarlig å holde dem åpne. Vi skal ha respekt for værforholdene og folk skal vite at vegene er trygge å kjøre på. Sikkerheten kommer alltid først, sier Bjørn Laksforsmo i Statens vegvesen.

Størst forskjell i nord

Statistikken for de ti siste årene viser at E6 over Kvænangsfjellet i Troms har vært stengt i 645 timer, som er nesten tre ganger så mye som de to nest tøffeste vintersesongen i statistikken.

E6 over Saltfjellet var stengt i 508 timer, og det er andre gang på ti år at hovedforbindelsen mellom nord og sør i Norge må stenge over 200 timer. Vinteren for ti år siden var fjellet bare stengt i 40 timer.

Også E6 over Sennalandet og Hatter i Finnmark satte nye stengerekorder i vinter, med to til tre ganger flere stengninger enn tidligere rekordår. E10 over Bjørnfjell mellom Narvik og Sverige var stengt 481 timer, som også er ny rekord.

Aller størst avvik i forhold til normalen har det vært for E75 Domen mellom Vadsø og Vardø, som har vært stengt i 265 timer. Vinteren 2010/11 var ikke vegen stengt eller kolonnekjørt en eneste time, og gjennomsnittet de ti siste vintrene er 35 timer. 

Over snittet i sør

Av hovedforbindelsene mellom Østlandet og Vestlandet er det bare riksveg 7 over Hardangervidda som setter ny rekord med 1037 stengte timer i vinter.

Men også på E134 Haukelifjell har årets vinter vært tøffere enn normalt med 279 stengte timer, som er fire ganger så mye som i fjor. Det er likevel lite sammenlignet med vinteren 2013/14, da Haukelifjell måtte stenge i 1012 timer.

Riksveg 52 Hemsedalsfjellet har også hatt mer vinter enn normalt i år med 92 timer stengt. E16 over Filefjell var stengt i 34 timer.

Riksveg 15 Strynefjellet var stengt 544 timer, som er tre til fire ganger høyere enn de siste årene. Bare vinteren 2010/11 var tøffere.

Men det var riksveg 13 over Vikafjellet som måtte stenge aller mest. Statistikken viser 1492 stengte timer – i tillegg til 18 netter med nattestengning.

Sjekk statistikken for fjellovergangene på 17 riksveger de ti siste vintersesongene.