I enkelte situasjoner kan entreprenørene ha vanskeligheter med å gjennomføre arbeidet. Brøytemannskapene baserer sitt arbeid på værprognoser, og når disse slår feil, kan det ta lengre tid før arbeidet kommer i gang. Eksempelvis når det er vedvarende snøfall eller etter at det har blitt glatt. 

Vinterdriftsklassene

Vinterdriften av riks- og fylkesveger er delt inn i fem klasser, A-E. 

Vinterdriftsklasse A og B

De mest trafikkerte vegene er de som først blir brøytet og strødd. Disse vegene er delt inn i klasse A og B, og skal som hovedregel være fri for is og snø. For veger i klasse B er det tillatt med snø utenom hjulsporene en tid etter at snøværet slutter.

Vinterdriftsklasse C, D og E

Når det gjelder mindre trafikkerte veger og veger i områder med stabilt kalde vintre er disse delt inn i tre klasser (C, D og E). I perioder med lite nedbør eller rimdannelse samt ved temperaturer rundt null grader, skal vegbanen i klasse C være fri for is og snø. I klassene D og E brukes salt kun unntaksvis. I kalde perioder kan vegbanen i klassene C, D og E ha et hardt og jevnt snø- og isdekke med maksimum to-tre cm løs snø.

Gang- og sykkelveger

For gang- og sykkelveger skal det mellom kl 06:00 og 23:00 ikke gå mer enn to-tre timer mellom hver gang det brøytes. Utenom snøfall skal det være maksimalt én cm løs snø.

Det finnes også vinterdriftsklasser for gang- og sykkelveger som entreprenørene skal følge (pdf).

Salting

På veger hvor salt tillates brukt, kan det være aktuelt å salte vegene i forkant hvis værvarslet tilsier vær som kan gi ikke godkjente føreforhold. Saltet bryter ned strukturen i snøen slik at den ikke fester seg til vegbanen, dermed kan den brøytes bort. Salt virker best på veger med stor trafikk.

Salt skal ikke brukes til tining av snø og is, bortsett fra å fjerne rim og tynne ishinner i vegbanen. Ved lavere temperaturer tillates salt bare brukt i spesielle tilfeller.