Inntektene kan i noen tilfeller brukes til andre formål, som for eksempel å styrke kollektivtransport i byområder eller å redusere miljøulempene ved transport av personer og gods.

Nytteprinsippet er en viktig del av bompengefinansiering. Det betyr at de som betaler bompenger skal ha nytte av tiltakene og at alle som har nytte av tiltakene skal betale med bompenger.

Når det gjelder bomringer rundt byer stilles det ikke samme direkte krav til sammenheng mellom nytte og betaling. Disse ordningene består av flere prosjekter som har innvirkning på hele transportinfrastrukturen i byområdet, og som til sammen bidrar til økt framkommelighet. Bruk av bompenger for å styrke kollektivtrafikken avlaster veinettet og kommer bilistene til gode gjennom økt framkommelighet.

Eksempler på bompengeprosjekter de siste årene er Miljøpakke Trondheim, E6 Helgeland sør og E6 Gardermoen–Kolomoen.

Fastsettelse av bompengetakster

Takstene varierer fra bompengeprosjekt til bompengeprosjekt. Vegdirektoratet fatter takstvedtak på grunnlag av bompengeproposisjonene og de gjeldende takstretningslinjer.

Se mer informasjon om takster på autopass.no.

Hvordan bompengeprosjekter vedtas

  1. Kommunene eller fylkene som berøres av bompengeprosjektet må behandle og få politisk flertall for å utrede et bompengeprosjekt.
  2. Statens vegvesen gjør en vurdering (en mulighetsstudie) for å undersøke om prosjektet er gjennomførbart.
  3. Etter å ha vurdert mulighetsstudien, stemmer de berørte kommuner og fylkeskommuner over om de vil utrede prosjektet videre.
  4. Blir det flertall, lages det en detaljert plan over prosjektet lokalt. Så stemmer kommuner og fylkeskommuner om det skal gjennomføres (de fatter et prinsippvedtak).
  5. Blir det flertall starter Statens vegvesen arbeidet med å lage et endelig forslag til bompengeordning, som igjen må godtas av berørte kommuner og fylkeskommuner før saken oversendes til Vegdirektoratet som legger bompengesøknaden frem for Samferdselsdepartementet.
  6. Samferdselsdepartementet legger søknaden frem for Stortinget som en stortingsproposisjon. Proposisjonen skal inneholde alle detaljer om hva bompengene skal brukes til.
  7. Stortinget stemmer over forslaget. Får forslaget flertall, skrives det avtaler mellom dem som skal være med, og jobben med å realisere prosjektet kan starte. Samferdselsdepartementet har ansvaret for at Stortingets vedtak gjennomføres. I den samme prosessen vedtas priser for bompasseringer og plasseringer av bomstasjoner. Dette må også ha flertall lokalt.

Bompengeperioden er normalt 15 år, men kan utvides ved behov.

Nøkkeltall 2018 

  • 62 bompengeprosjekter
  • 251 bomstasjoner fordelt på 500 innkrevingsfelt i tillegg til innkreving på syv ferjesamband
  • 656 millioner passeringer i bomstasjoner og på ferjer – fordelt på 92,8 % i takstgruppe 1 og 7,2% i takstgruppe 2
  • Gjennomsnittlig passeringer per døgn (ÅDT) varierer mellom de ulike bompengeprosjektene fra under 1000 per døgn i noen få prosjekter til rundt 300 000 i de mest trafikkerte
  • Antall passeringer med utenlandskregistrerte kjøretøy var om lag 19,3 millioner tilsvarende 2,9% av total trafikk i bomstasjonene
  • 78,7 prosent av alle passeringer var registrert med brikke
  • Inntekter: 11 mrd kr
  • Driftskostnader: 780 mill kr uten avskrivninger
  • Gjennomsnittlig driftskostnader per passering: 1,27 kr
  • Total lånegjeld: 58,2 mrd kr ved utgangen av året.

Prognose 2019

Inntekter: rundt 12,2 milliarder kroner

Antall bomstasjoner: 334