Inngår i prøveprosjektet for Offentlig Privat Samarbeid. OPS-prosjektet består både av en utbyggingsdel, og en drifts- og vedlikeholdsdel. Vedlikeholdsdelen går fra Flekkefjord (avkjørsel kommunesenter) til Lyngdal kommune, ved krysset til fv. 43. Denne strekningen er 38,5 km lang. Utbyggingsdelen er E39 Handeland-Feda.

Hva er OPS?

OPS står for Offentlig Privat Samarbeid.
Stortinget behandlet 15. februar 2001 Nasjonal transportplan for perioden 2002-2011. Her ble det bestemt at det skal gjennomføres tre prøveprosjekt i Norge etter en såkalt OPS-modell.

Det største prosjektet i Listerpakken, E39 Lyngdal-Flekkefjord, er ett av disse prøveprosjektene for Offentlig Privat Samarbeid.

Det betyr at private aktører skal planlegge, bygge, vedlikeholde og finansiere prosjektet i en viss tidsperiode.

OPS-selskapet som velges, får en årlig godtgjørelse fra Staten i de årene driftsperioden varer (20-25 år).

Hovedbegrunnelsen for å ta i bruk OPS-modellen, er å prøve ut om modellen kan gi økt effektivitet ved gjennomføring av vegprosjekter, samtidig som det offentlige beholder kontrollen og muligheten for politiske valg.

Utbygging og drift av E39 Handeland–Feda inngår i OPS-prosjektet Lyngdal–Flekkefjord

Dette er det største utbyggingsprosjektet i Listerpakken, og omfatter bygging av 17,5 km ny veg mellom Handeland i Lyngdal og Feda i Kvinesdal. 

Bruer

  • Tre store bruer inngår. Den største brua er Fedafjorden bru, en hengebru med hovedspenn på 331 m og en total lengde på om lag 570 m.

Tunneler

  • 7,5 km av vegstrekningen går i tunnel. I tilknytning til den ene av tunnelene (Fedaheia tunnel) bygges et større planskilt kryss i fjellet.

Planskilte kryss

  • Det blir planskilte kryss på Svindland og Opofte, og et plankryss på Handeland.

Tilknytningsveger

  • Det blir 3 km med tilknytningsveger i forbindelse med nytt kryss til fv. 465.

Rasteplasser

  • Rasteplasser blir bygd i tilknytning til kryssene på Opofte og Handeland.

Når ny E39 åpnes, forventes det at antall kjøretøyer pr døgn vil variere fra 3000 (i øst) til 4200 (lengst vest).

Konsekvensutredningen ble godkjent i 1995 og reguleringsplanene i 1997.

På store deler av strekningen er det et kupert og uberørt naturlandskap. Det er derfor lagt vekt på å tilpasse veganlegget i størst mulig grad til natur- og kulturlandskapet.