Kongsberg: 400 år med bompengehistorie i Sølvbyen
Når ny E134 gjennom Kongsberg åpner sommeren 2020 er det ikke første gang det skal betales bompenger for vegfarende inn til sølvbyen.
Det vet lokalhistorikerne Tore Storfossene og Ivar Lie alt om. Som engasjerte medlemmer i Kongsberg byhistorielag gjennom en årrekke har de også gravd i byens veghistorie.
Indre og ytre bomring
–Det er godt kjent at Kongsberg fikk landets første offisielle kjøreveg(riksveg) fram til Hokksund – og senere Drammen og Christiania. Det skjedde alt på siste halvdel av 1620-tallet etter at Christian Kvart (IV) etablerte Sølvverket i 1624, forteller Ivar Lie.
Kongsberg ble derfor utover på 1600-taller forsynt med både indre og ytre bomringer. Det fins dokumentasjon på at det ble krevd inn brotoll på Nybrua alt fra 1641.
I Lurdalsveien ovenfor Madsebakken står det synlige beviset på at det ganske tidlig etter etableringen av Sølvverket også ble etablert en ytre bomring. Her står fortsatt den gamle bomstua som tok inn penger for transportører med hest og kjerre som kjørte til og fra Hokksund med gods og varer.
Vedlikehold av bruer
–Vi vet også av gamle, skriftlige kilder at pengeinnkrevingen både i ytre og indre bomring i Kongsberg i hovedsak ble brukt til vedlikehold av bruene og veiene for øvrig. Sølvveien mellom Kongsberg og Hokksund var i flere hundre år viktigste transportåre for gods- og persontransport til og fra hovedstaden.
–Siden har det vært ulike former for bomløsninger en rekke steder i byen både på 1700- og 1800-tallet, forteller Tore Storfossene. Han blar fram et dokument fra en høyesterettsdom fra 1841, som satte en endelig stopper for bompengeinnkreving på vegnettet i og rundt Kongsberg.
Bompengemotstand også den gang
Helt fram til nå i 2020 når det altså igjen skal kreves inn penger for å kjøre bil gjennom Kongsberg. 180 års bompause i Kongsberg opphører dette året. Og da som nå var bompengeinnkrevingen omstridt.
–Fra de første skrevne kildene på 1600- og 1700-tallet virker det som det var Sølvverkets funksjonærer og byens borgere som var de største bompengemotstanderne.
Det var imidlertid bøndene som kjørte til og fra byen som fikk merke mest til bompengene, forteller Ivar Lie.
Lokalhistorikerne Tore Storfossene og Ivar Lie er glad bompengedebatten ikke er like opphetet i dag, selv om det har vært en del debatt om plasseringen av bommene på ny E134.
