Kan spare 600 millioner på redusert utbygging av Vinterbrokrysset

E18 Retvet–Vinterbro er niende og siste etappe på utbyggingen av E18 mellom Oslo og Ørje ved svenskegrensa.  Statens vegvesen har i lengre tid arbeidet med å finne løsninger som kan redusere kostnader, arealinngrep og klimagassutslipp ved prosjektet, uten at det går på bekostning av målet for prosjektet. For E18 Retvet–Vinterbro er det satt et mål om å redusere antall drepte og hardt skadde etter vegåpning samt å redusere reisetiden for personer og gods mellom Indre Østfold og Oslo.  

Ett av de viktige tiltakene som Statens vegvesen nå undersøker, er altså muligheten for å redusere utbyggingen av det planlagte Vinterbrokrysset. Nye kapasitetsberegninger for rampen fra E18 til E6 Vinterbrosletta mot Oslo viser at det trolig er tilstrekkelig med kun ett felt i rampa, ikke to som i den regulerte løsningen. Med kun ett felt i rampa fra E18 faller behovet for et fjerde felt på Vinterbrosletta bort.

– Det medfører at vi unngår å sprenge en fjellskjæring mot øst, og vi reduserer behovet for trafikkomlegginger på Vinterbrosletta. I tillegg vurderer vi en løsninger der vi beholder de eksisterende broene. Dette, sammen med redusert behov for   ramper, vil gi store kostnadsinnsparinger, sier prosjektleder Anne-Grethe Nordahl.

Gode nyheter for mange

For å bedre forholdene for trafikk i rampe fra E6 mot syd til E18 og Vinterbro og Tusenfryd, foreslår Vegvesenet å forlenge sørgående avkjøringsfelt på Vinterbrosletta med 250 meter. I tillegg foreslår man å forlenge feltet der trafikk fra E18 mot Oslo og rampen fra Vinterbro og Tusenfryd flettes. 

– Før vi konkluderer, må vi undersøke nærmere hvordan dette vil påvirke trafikken. Men våre foreløpige vurderinger er at ved å redusere utbyggingen av Vinterbrokrysset vil prosjektet kunne spare så mye som opp mot 600 mill. kroner. Dette er i så fall gode nyheter både for prosjektet i form av enklere utbygging, for næringslivet i form av redusert behov for grunnerverv, og for trafikantene ved at det blir mindre behov for midlertidige trafikkomlegginger. I tillegg vil bompengeinnkrevingen kunne reduseres som følge at reduserte totalkostnader, sier prosjektleder Nordahl.

Redusert vegklasse kan gi økt nytte

Anne-Grethe Nordahl understreker at Statens vegvesen også framover vil fortsette letingen etter løsninger som kan redusere kostnadene og øke nytten av prosjektet.

– Noe av det vi vil vurdere er endringer i den totale vegbredden opp mot hastighet og årsdøgntrafikk. Ved å redusere skulderbredden og bygge såkalt smal 4-felts veg, vil vi trolig kunne redusere både kostnadene, klimagassutslipp, arealinngrep og med det også øke nytten av prosjektet, sier hun.