Artikkelen er fra 2017, og innholdet kan være utdatert.

Denne høsten er E8 i Skibotndalen i ferd med å forvandle seg, fra å være bare en veg til å bli en kombinert veg og forskningsstasjon.

Du skal ikke kjøre langt fra Skibotn på vegen mot finskegrensa før du legger merke til at det er stor aktivitet på og langs vegen. Hele den 48 kilometers strekninga er en nasjonal teststrekning der Statens vegvesen utvikler og tester intelligente transportsystem (ITS). Og det vises. Seks steder oppover dalen monteres det for tiden høyteknologisk utstyr, som har til hensikt å gjøre turen langs denne krevende vintervegen tryggere, mer forutsigbar og effektiv.

- Vi er inne i en hektisk, og kritisk fase, akkurat nå. Vi er neppe de eneste som er glade for det gode høstværet vi har for tiden, og for dette prosjektet er det svært bra. Mye av det vi gjør i vegbanen disse ukene, krever godt vær, sier Knut Pettersen i Statens vegvesens ITS-prosjekt «Borealis».

Flere kamera og værstasjoner   

Allerede i krysset mellom E6 og E8 i bunnen av dalen treffer du de første anleggsmaskinene. De monterer såkalte trafikkregistreringspunkt, som registrerer antall, lengde og hastighet på kjøretøy som kjører E8 mot Finland. På den samme portalen i krysset monterer Vegvesenet kamera i begge retninger. Disse lar sjåfører, entreprenørene med driftsansvaret og vegtrafikksentralen se forholdene i denne ofte vanskelige bakken.

- Vi setter opp mange nye kamera på vegen mot Kilpisjärvi, så trafikantene vil se at det reiser seg master flere steder langs vegen, sier Lisbeth Nilsen i Statens vegvesen.

På mange av disse mastene kommer det også nye værstasjoner, som registrerer både været, snødybden, sikten og friksjonen. Ikke minst viktig; Disse værstasjonene forteller om vegen er tørr og bar, eller dekket med snø, is eller vann. Til sammen kommer det tre nye værstasjoner langs strekningen, i tillegg til den ene som allerede finnes noen få kilometer fra grensa til Finland.

Nordnorsk vintervær skifter brått, og ofte. Da kan værstasjoner og kamera langs vegen i høyden ha stor verdi for sjåføren som starter langs kysten.
Nordnorsk vintervær skifter brått, og ofte. Da kan værstasjoner og kamera langs vegen i høyden ha stor verdi for sjåføren som starter langs kysten.

- Antallet kamera og værstasjoner forteller i grunnen godt hvorfor E8 i Skibotndalen er valgt ut som pilotstrekning for ITS-løsninger i Norge. Det er en veg med krevende vinterforhold, som forandrer seg raskt. Samtidig er det en veg som er viktig for næringslivet året rundt, ikke minst for sjømaten som har det travelt med å komme ut i verden, sier Nilsen.

Lang forskningsstasjon

I tillegg til kamera og nye værstasjoner, monterer Vegvesenet blant annet flere passeringspunkt med såkalte reisetidsantenner. Disse kan følge anonymiserte kjøretøy fra et punkt til det neste, og slik beregne kjøretiden. Denne informasjonen kan ha verdi for de som kommer etter på vegen.  

- Du kan godt si at vi for tiden bygger en 40 kilometer lang forskningsstasjon med asfalt. Vi legger til rette for å samle inn store mengder data om trafikk, vær og føreforhold på en svært værutsatt veg. Parallelt jobber vi med å se hvordan vi og andre kan foredle og formidle disse dataene til sjåfører, enten før de starter reisen eller hvis forholdene forandrer seg undervegs, sier Nilsen. 

For mer informasjon:

  • Lisbeth Nilsen: 951 78 754 /

FAKTA OM ITS

  • Intelligente transportsystemer, ITS, er fellesbetegnelsen for teknologi og datasystemer i transportsektoren. Kommunikasjonen i et ITS-system kan gå fra bil til bil, fra bilen til vegbanen eller fra vegbanen til bilen.
  • Eksempler på ITS-teknologi er sanntidsinformasjon om vær, føreforhold og trafikkuhell, variable skilt som gjør det mulig for trafikanten å ta gode valg, blåtann- og radioteknologi som beregner reell kjøretid basert på trafikk, vær og føreforhold, automatisk skanning av kjøretøyets bremser og varsel om dyr eller andre hinder i vegbanen.
  • Målet med ITS-teknologi er todelt: For trafikanter og transportører kan ITS gjøre kjøreturen tryggere, mer effektiv og mer miljøvennlig. For de som drifter og vedlikeholder vegen, kan ITS gjøre det enklere å sette inn de riktige tiltakene tidlig nok.  

FAKTA OM PILOTPROSJEKTET BOREALIS

  • E8 fra Skibotn til Kilpisjärvi er en av fem norske vegstrekninger valgt ut som piloter for å utvikle og teste ITS-løsninger i Norge.
  • Strekningen er valgt ut fordi den har stor samfunnsøkonomisk betydning. Det er en veg med krevende vinterforhold, og med stor andel tungtrafikk. 26 prosent av trafikken på denne vegen er tungtrafikk, og denne andelen har økt med mer enn 70 prosent siden 2010.
  • På strekningen fra Skibotn til Kilpisjärvi vil Statens vegvesen de neste årene teste, demonstrere og evaluere ulike ITS-løsninger.
  • Det første året regner Statens vegvesen med å bruke inntil 30 millioner kroner på å utvikle nye og teste kjente ITS-løsninger på denne strekningen. Pilotprosjektet kan bli forlenget med flere år, som vil innebære videre utvikling og testing av ITS-system.
  • Pilotprosjektet fra Skibotn til Kilpisjärvi har fått navnet «Borealis». Finland har et tilsvarende prosjekt for den videre strekningen fra Kilpisjärvi til Kolari med navnet «Aurora». Den treårige avtalen om det finsk-norske samarbeidprosjektet «Aurora Borealis» ble signert i den finske byen Muonio i februar 2016.
  • Statens vegvesen har også andre norske pilotprosjekt for ITS. Disse tar for seg blant annet tunnelsikkerhet, bytrafikk og konkurransevilkår for godsnæringen.
Statens vegvesens pilotprosjekt Borealis skal utvikle og teste intelligente trafikksystem langs E8 fra Skibotn til Kilpisjärvi. Det finske trafikkverket har et tilsvarende prosjekt under navnet Aurora, som går fra Kilpisjärvi til Kolari. © NVDB, Geovekst, kommunene og Open Street Map contributors (utenfor Norge)
Befaring på ITS-prosjektet Borealis i Skibotndalen på E8 i Troms. Fra venstre Roger Ramstad, Lisbeth Nilsen og Knut Pettersen.
Roger Ramstad, Lisbeth Nilsen og Knut Pettersen ved en av Statens vegvesens værstasjoner i Skibotndalen. Foto: Geir Bakkevoll
Aktuelt for fylke(r): Troms og Finnmark, Nordland