Ny E39 med flytebru over Bjørnafjorden og hengebru over Langenuen, gir langt lavere klimagassutslipp enn å ta i bruk el-ferjer på de tre ferjesambandene.

Det viser en studie Statens vegvesen, Ferjefri E39, har laget. Fagfolkene i Vegvesenet har sett på utslipp av klimagasser for fortsatt ferjesamband på strekningen, og sammenlignet det med et ferjefritt alternativ på strekningen. Beregningene er gjennomført for hele bruas levetid, som er over 100 år.

Flytebru Bjørnafjorden.
I det lange løp er utslippene av klimagasser langt lavere med bru over Bjørnafjorden sammenlignet med el-ferjer. (Illustrasjon: Statens vegvesen/AMC/Dissing + Weitling)

Halverte CO2 utslipp

Dette er hovedfunnene:

  • Det er mulig å halvere utslipp av CO2 for både el-ferjer og de ulike bruene ved å bruke moderne og klimavennlig produksjon, og produsere bruer og ferjer med ny teknologi  i Norge. Det er store CO2-utslipp ved produksjon og transport av bru og ferje fra eksempel Kina og Tyrkia.
  • Det er sannsynlig at bygging av Hordfast gir en nedgang i utslipp av CO2-ekvivalenter i bruenes levetid, sammenlignet med fortsatt ferjedrift. Dette er i motsetning til de fleste nye veganlegg som vanligvis gir økte utslipp av CO2-ekvivalenter. Utslippene fra Hordfast er betydelig lavere enn bygging og drift av el-ferjer på strekningen. 
  • Trafikkarbeidet i regionen (Vestland og Rogaland) øker ikke massivt som følge av at Hordfast åpner. Trafikken på E39 går opp, mens den reduseres noe på andre strekninger i regionen.

Utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik i Statens vegvesen sier rapporten er utarbeidet som en del av forsknings- og utviklingsarbeidet i Ferjefri E39, uavhengig av øvrige planprosesser i prosjektet E39 Stord-Os. I dag går E39 mellom Os og Stord sør for Bergen via ferjesambandene Halhjem–Sandvikvåg (Bjørnafjorden). Fylkesvegsambandene Jektevik–Hodnanes (Langenuen) og Halhjem – Våge blir erstattet av ferjefritt samband.

- Vegvesenet skal beregne klimagassutslipp i en 40-årsperiode når vi lager kommunedelplaner. I dette arbeidet har vi sett på utslippene i hele bruas levetid. Da blir CO2-regnskapet annerledes, sier Davik.

Jakter reduserte utslipp av klimagasser

Statens vegvesen har et utstrakt forsknings- og utviklingssamarbeid med industriaktører.

- Vegvesenet er en pådriver i arbeidet med å utvikle ny teknologi og materialer for å redusere klimagassutslipp ved bygging av nye konstruksjoner. Dette vil få ned klimagassutslippene når vi skal krysse fjordene på E39, sier Davik.

Størst utslipp i byggefasen av Hordfast

Inkludert i beregningene er 0-alternativet; altså fortsatt ferjedrift i hundre år. For 0-alternativet er energibruken ved drift av ferjene viktig for utslippsberegningene, men også bygging av ferjene i hundreårs-perioden er viktig.

For E39 Stord-Os gir byggeperioden og arealbruk de største bidragene til utslippene. I tillegg er det en del utslipp fra drift og vedlikehold og fra den økte trafikken. Bygging av E39 Stord-Os gir størst utslipp i byggeperioden for deretter å flate ut, mens 0-alternativet har jevn vekst i det akkumulerte utslippet over hele beregningsperioden.

Etter om lag 50 år er utslippene av CO2 like store. Deretter fortsetter CO2-utslippene å øke for ferjealternativet.

- I løpet av bruenes levetid vil det være nødvendig å bytte ut ferjene fire ganger med 25 års levetid, sier Davik.

Han understreker at rapporten gjelder  for strekningen Stord-Os. Det er ikke gitt at resultatet vil være det samme på alle andre strekninger der ferje avløses av bru.  Korte ferjestrekninger, med kompliserte brukryssinger som over Sognefjorden, vil sannsynligvis få et helt annet resultat.

Lenke til rapporten: Beregning av klimagassutslipp for fast samband kontra ferjedrift

Aktuelt for fylke(r): Vestland

Kjell Inge Davik

Utbyggingsdirektør Statens vegvesen
Telefon:
90044267
E-post: