En arbeidsgruppe hos The International Federation for Structural Concrete (FIB) har nå publisert det aller første designdokumentet for brukonseptet rørbru (Submerged Floating Tube Bridge).

Arianna Minoretti fra Statens vegvesen er fast medlem av FIB og har ledet arbeidet med dokumentet (Fib Bulletin nr.94) som har tittelen «Guidelines for Submerged Floating Tube Bridges ».

Ett skritt videre i konseptutviklingen

– Hensikten med dokumentet er å bidra til å spre kunnskap om denne nye muligheten for brukonstruksjoner, og også å ta et skritt fremover mot en løsning som kan være et gyldig alternativ for kryssing av fjorder i Norge så vel som i utlandet, sier Minoretti. Minoretti tilføyer at i mange andre land, som for eksempel Italia og i Sør-Korea, er fagmiljøene interesserte i rørbru som et alternativ til tradisjonelle bruer.

Retningslinjene for Submerged Floating Tube Bridge er det første internasjonale designdokumentet på denne strukturen. Målet med retningslinjene er å hjelpe det vitenskapelige samfunnet med utformingen av denne kryssingsløsningen, og av den grunn er den skrevet av en internasjonal gruppe eksperter som har jobbet med flere design av rørbruer.

– Rørbru har vist seg å være gjennomførbar for eksempel på norske kryssinger langs E39, og også for andre kryssinger i flere andre land, men mangelen på spesifikke retningslinjer har nok bidratt til fraværet av praktisk utvikling av denne lovende løsningen. Håpet er at de nye retningslinjene gir en ny giv til fagmiljøene både i inn- og utland, påpeker Minoretti.

Hva er egentlig en rørbru?

Rørbru, også kalt flytetunnel ellers Archimedes bru, er en tubekonstruksjon i stål eller betong som er senket ned under vannflaten. Konstruksjonen skal flyte i vannet og holdes oppe av oppdriften. Rørbrua kan være plassert 20 til 50 meter under vannoverflaten – dypt nok til ikke å forstyrre skipstrafikk, og samtidig grunt nok til å unngå for høyt trykk. Rørbruer kan stabiliseres ved å ankre dem opp i havbunnen, eller med pongtonger på overflaten. Rørbruer kan være spesielt aktuelle på strekninger hvor tradisjonelle brukonstruksjoner er umulige å gjennomføre på grunn av værforholdene, men også hvor landskapet må bevares ellers hvor støy av en ny bru skal reduseres.

Interessert i å vite mer om rørbruer? Se Arianna Minoretti holde foredrag om konseptet. 

video 

Du kan også se hennes presentasjon om rørbru under TedX Bologna i 2019. 

Rørbru- en miljøvennlig konstruksjon

–  Det er spennende å jobbe med rørbrukonseptet, men vi gjør det ikke bare fordi det er moro, smiler Minoretti.

Hun forteller: Rørbru har fantastisk mange fordeler, denne brua er faktisk i stand til naturlig å redusere miljøbelastningene som virker på strukturen, takket være nedsenkningen. Dette vil også bidra til å minimere den visuelle innvirkningen på landskapet og å redusere den akustiske forurensningen sammenlignet med en bru over havet. Rørbrua vil ikke være synlig på overflaten, og støyen fra trafikken vil reduseres, noe som er godt for både mennesker og dyr. I tillegg, er påvirkningen fra en rørbru på fuglelivnærmest null og Norge har mange rød-listede fuglearter langs kysten.

Minoretti poengterer at moderne betongteknologi betyr at vi kan velge miljøvennlige materialer i selve konstruksjon, noe somvil gi en positiv klimagevinst ved å bygge en rørbru fremfor en vanlig bru. 

Når det gjelder hensyn til sjødyrene sier Minoretti at det vil være nødvendig med lokale utredninger og tilpasninger for å ta hensyn til blant annet sjødyrenes gytetider.

– Hver fjord har sitt unike økosystem, så man kan ikke si noe generelt om hvordan konstruksjonen vil påvirke dyrelivet i vannet. Det vil være nødvendig med lokale kartlegginger og tilpasninger på spesifikke, avgrensede områder der rørbru vurderes som et aktuelt alternativ, poengterer hun.

Norge leder an!

Fra 2021 vil FIB jobbe aktivt med å formidle kunnskapen vi har opparbeidet hittil til internasjonale fagmiljøer.

– Her er Norge i front med et brukonsept som faktisk er realiserbart, nå håper vi at flere får opp øynene for dette fremtidsrettede og spennende brukonseptet, avslutter Minoretti.

Arbeidsgruppen for retningslinjene har bestått av bruingeniører både fra Statens vegvesen og Dr.techn.Olav Olsen fra Norge, og av de internasjonale firmaene Arup (London), Arcadis og Royal HaskoningDVH (begge Nederland), Fhecor (Spania) og fra KAIST (forskningssenter for rørbruer i Sør-Korea). Dokumentet er teknisk vurdert og godkjent av både en intern og ekstern revisjonsgruppe hos FIB i tillegg til at den er teknisk godkjent av FIB.

Dokumentet «Guidelines for Submerged Floating Tube Bridges» kan bestilles via nettsidene til FIB. 

Se webinar om retningslinjene for rørbru 

video 

 

 

De nye internasjonale retningslinjene for rørbru er et skritt videre i realiseringen av dette nye brukonseptet. (Illustrasjon: Statens vegvesen/Vianova/Baezeni) Foto: Statens vegvesen/Vianova/Baezeni
Aktuelt for fylke(r): Agder, Vestland, Møre og Romsdal, Rogaland, Trøndelag