Anleggsvann fra eksempelvis tunnelsprengning og tunneldriving inneholder partikler som kan ha stor innvirkning på miljøet, spesielt på ørret og laks.

Hvordan går det egentlig med fisken? Hvor mye kan den tåle? Dette er utgangspunktet for forskningsprosjektet til Emelie Skogsberg.

Skogsberg er ph.d.-kandidat ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Norsk institutt for vannforskning (NIVA)og Statens vegvesen.

Emelie Skogsberg. Foto.
Emelie Skogsberg (Foto: NIVA)

– Vi har ikke nok kunnskap om hvordan det går med fisk som utsettes for partikler fra anleggsvann, mitt prosjekt handler om å undersøke fisk som utsettes for ulike typer partikler, forteller hun. Skogsberg jobber nå med fiskeforsøk hvor hun undersøker «helsetilstanden» til fisk som utsettes for anleggsvann med ulike typer partikler. Fisken som brukes i undersøkelsene kommer fra senter for bærekraftig akvakultur på NMBU, og Mattilsynet har gitt tillatelse til å gjennomføre forskningen. 

Anleggsvann kan inneholde ulike typer partikler

Store infrastrukturprosjekter kan ha stor innvirkning på miljøet både under bygging og drift. Dette er et kjent miljøproblem. Under bygging forekommer utslipp av partikler fra for eksempel overflateavrenning (erosjon) og vann fra tunneldriving, til vannforekomster som bekker, elver og vassdrag.

Formen til partikler med opprinnelse fra forskjellige byggeaktiviteter antas å være forskjellige. For eksempel i områder som masseutskiftes forventes erosjon og partikler som er mer runde og sfæriske, mens partikler fra bore- og sprengningsbergarbeid forventes å være skarpere og mer kantete og spisse.  Sistnevnte partikkeltype anses derfor som mer problematisk og potensielt mer skadelig for vannlevende organismer. Type bergart man sprenger i vil også påvirke formen på partiklene.

– Skarpe og spisse partikler kan forårsake alvorlig sykdom og død hos fisk, både direkte gjennom vannet- og indirekte ved at partiklene skader andre deler av økosystemet som fisken er avhengig av, forklarer Skogsberg. Spesielt luftveiene og gjellene hos fisk kan være spesielt utsatt for partikkelskade, tilføyer hun.

– Forskning hittil har antydet at skarpe partikler potensielt kan være mer skadelige enn runde, naturlige partikler, men her er det kunnskapshull med behov for mer forskning for å få mer kunnskap om nøyaktig hvordan skarpe partikler påvirker fisken, sier hun.

Mer kunnskap for å minimere skader på fisk

Skogsberg har hentet slam fra utslippsvann fra tunnelsprengning og analysert hvilke partikler vannet inneholder. På NMBU utfører hun laboratorieforsøk hvor hun analyserer hvordan det går med fisk som utsettes for vann med varierende innhold av partikler.

–Jeg jobber nå med et fiskeforsøk hvor jeg undersøker laks som utsettes for partikler fra tunneldriving. Etter forsøket er ferdig, dissekeres fisken, og jeg utfører analyser for å se på sammenhengen mellom partikkelkonsentrasjon i vannet og skader i fiskens organer, forklarer hun.

De hovedområdene jeg undersøker er:

  1. Hvor stor grad av partikler i vannet kan fisken tolerere før det blir skader på gjellene, og hvordan de eventuelle skadene påvirker vitale funksjoner til gjellene som respirasjon og ioneregulering. Vi skal også undersøke andre effekter som DNA-skader og enzymaktivitet. 
  2. Vi ønsker også å undersøke opptak av partikler i fiskens indre organer og jobber med å finne ut om dette er mulig.

– Resultatene fra undersøkelsene i laboratoriet vil være annerledes enn i «felt», siden i det virkelige livet utsettes fisken også for andre stressfaktorer som for eksempel å finne mat og å gjemme seg for farer, men resultatene vil gi en god pekepinn, forklarer hun.

Referansene som er satt i dag er ikke tilstrekkelig vitenskapelig begrunnet

Til tross for bekymringen for partikkelforurensning er den nåværende kunnskapen begrenset, og krav satt av miljømyndighetene (dvs. Statsforvalteren) er dermed ikke grundig vitenskapelig begrunnet. De fleste veianleggsprosjekter har en utslippstillatelse for partikler (totalt suspendert stoff, (TSS)) på henholdsvis 100 og 400 mg/L i ferskvann og marine farvann. Disse verdiene ser bort fra partiklenes størrelse, morfologi og geologiske opprinnelse. For eksempel er det bergarter som sannsynligvis vil produsere mer kantete og skarpere partikler enn andre (f.eks. Amfibol). I tillegg har bergarter og mineraler ulikt kjemisk innhold, sammensetning og konsentrasjoner. Derfor er noen bergarter mer kjemisk potente enn andre.

–Foreløpig har bare noen få studier undersøkt forholdet mellom partikkelmorfologi og effekter i vannlevende organismer, det er spennende å kunne bidra med mer forskning innenfor dette feltet, avslutter Skogsberg.