Samfunnsnytten legitimerer

Det er de samfunnsmessige effektene av infrastrukturtiltak som i stor grad legitimerer den store kostnaden de ofte representerer. Dagens metode for samfunnsøkonomisk analyse mangler metodisk grunnlag for å tallfeste økonomiske effekter av regional karakter og sosiale effekter for samfunnsstrukturen. Kost- og nytteanalysen i dagens metode tar kun hensyn til trafikant og transportbrukernytte, operatørnytte, budsjettvirkninger for det offentlige samt ulykker, støy, luftforurensning, restverdi og skattekostnad.

Tradisjonelle transportøkonomiske gevinster for transporten kan blant annet illustreres gjennom endringer av reisetid og reiseavstand. Ferjefri og utbedret E39 vil derimot gi så store endringer i tidsbruk, avstander og forutsigbarhet at også potensialet for store endringer i samfunnet er sannsynlig. Dette knytter seg både til bo- og arbeidsmarkedseffekter, samfunnsstruktur (for eksempel helse, utdanning transport- og flyterminaler, offentlig forvaltning, politikk, servicetilbud og handel), endringer i transportmønster og effekter for næringsliv og verdiskaping. Disse virkningene kaller vi mernytte eller netto ringvirkninger. Store næringslivsregioner og bo-, arbeids- og servicemarkeder vil bli knyttet sammen og gi et bedre grunnlag for å kunne utvikle Norges største eksportregion. Beregninger i regi av delprosjekt Samfunn viser at nytten ikke bare vil komme dem som bor nær prosjektet til gode, men også hele landet.

Utredningsoppdrag i regi av prosjektet Ferjefri E39

Det er gjennomført en serie forskningsprosjekt for å kunne estimere størrelsen på effekter ut over rene transportøkonomiske virkninger. Dette gjelder for eksempel langsiktige regionale virkninger og velferdsutvikling, ikke bare på Vestlandet, men i hele landet. I tillegg kommer gevinster i form av et sikrere og mer tilgjengelig transportsystem. Det er produsert en rekke utredninger og rapporter i regi av delprosjekt Samfunn. Dokumentene finner du under «Rapportar». Utredningsarbeidet viser variasjoner i nytteverdi. Dette skyldes i stor grad ulike forutsetninger og ulik tilnærmingsmåte. Det er likevel bred enighet i fagmiljøene om det underliggende grunnlaget for netto ringvirkninger, og at disse virkningene bør være mulig å verdsette.

Delprosjekt Samfunn startet arbeidet med metodeutvikling i 2012 og arbeidet pågår fremdeles. Forskningsarbeidet knyttet til netto ringvirkninger er delt inn tre utviklingsfaser:

• Fase 1 : V712 Håndbok for konsekvensanalyser. Kriterier for hvilke prosjekter kan det forventes netto ringvirkninger av

• Fase 2: NTP 2022-2033 –Cowi/MFM

• Fase 3: IMPACT, Prosjekt i regi av Norges Forskningsråd, med levering 2020

Lønnsomhet for godstransport og personbiler

Realisering av Ferjefri E39 vil bedre vilkårene for godstransport på strekningen. Det er i dag flere strekninger som ikke kan trafikkeres av modulvogntog på grunn av for dårlig standard. Videre vil kjørekostnaden og tidskostnaden bli redusert, selv om kostnaden til bompenger midlertidig vil øke i bompengeperioden. Totalt sett vil kostnadsnivået for tunge kjøretøy ved ferjefri og utbedret E39 likevel være lavere enn dagens nivå gjennom hele utbyggingsperioden. Etter utløp av bompengeperioden på hele strekningen, vil kostnadene for tunge kjøretøy være nesten halvert i forhold til dagens nivå.

Mer informasjon: faktaark om lønnsomhet for godstransport. 

 Mer informasjon: faktaark om lønnsomhet for personbiler. 

Ferjefri E39 og høyfrekvent ferjetilbud

Statens vegvesen har også sett på et alternativ med «Høyfrekvent ferje» på blant annet 3 ulike samband langs E39. I en rapport fra TØI (Analyse av høyfrekvent ferjetilbud og ferjefri E39) kommer det frem den store effekten først oppstår ved faste forbindelser med veger som er åpne hele døgnet og med høy fart. For E39-ferjestrekningene vil store deler av effekten av høyfrekvent ferjetilbud (15/20 min) allerede bli tatt ut innen 2021, når de siste rulleringene av ferjekontraktene blir iverksatt. Rapporten viser også at dersom man kun utvikler vegene på land, vil ferjene oppleves som en relativt større barriere, og det vil undertrykke trafikkpotensialet. Dette fører igjen til at vi ikke får tatt ut nytten av et større bo- og arbeidsmarked langs Vestlandet.

 

 

Analyse av høyfrekvent ferjetilbud og ferjefri e39Analyse av høyfrekvent ferjetilbud og ferjefri e39

 Kilde: Analyse av høyfrekvent ferjetilbud og ferjefri E39: Statens vegvesen/TØI

 

Forskning

Ferjefri E39 åpner for unik forskning og etablering av sterke fagmiljøer. Se oversikt over doktorgrader og post doc-prosjekter

Kontakt

Statens vegvesen, Region midt, koordinerer arbeidet med delprosjekt Samfunn

Leder av delprosjektet er Cathrine Helle-Tautra