Utbyggingsprosjekter som skaper fastlandsforbindelser mellom steder som tidligere har vært geografisk adskilt skaper nye muligheter for bo -og arbeidsmarkedsregioner.

Díez-Gutiérrez. har forsket på hvordan reisemønstre endres, og hvordan folks holdninger til hvor de vil bo og jobbe endrer seg som følge av endringer i infrastruktur.

-Det er mange fordeler med fastlandsforbindelser, man reduserer reisetiden på ferjestrekninger, og fjerner ventetiden. I tillegg blir veien åpen døgnet rundt, og man trenger ikke å forholde seg til rutetider for ferjer. Samtidig viser forskningsresultatene mine viser at man ikke oppnår det fulle potensialet før bomavgiften er nedbetalt, sier hun.

Blir ofte mer trafikk enn forventet

Díez-Gutiérrez poengterer at prognoser for forventet trafikkvekst ofte er usikre, og tall viser at for faste forbindelser man ofte undervurdert trafikkvolumet

- Jeg har gjennomført en studie for å observere påvirkning på bosettingsmønstre, og resultatene mine fra ulike prosjekter i Norge viser at områder som har fått faste forbindelser oppnår større befolkningsvekst enn forventet, spesielt når bomavgift er nedbetalt. Effekten er størst i områder som er nære byer, påpeker Díez-Gutiérrez.  Dette kan også påvirke trafikken, siden flere bosatte vanligvis fører til mer trafikk over den nye fastlandsforbindelsen.

Har intervjuet reisende på Vestlandet

 

María Díez-Gutiérrez (Foto: Juan Sainz)María Díez-Gutiérrez (Foto: Juan Sainz)

- Fordi man vurderer mulighetene for på sikt å kunne skape faste forbindelser på ferjestrekningene langs E39 har jeg konsentrert meg om å intervjue reisende på dagens ferjestrekninger på Bjørnafjorden, Sognefjorden, Nordfjorden, Voldafjorden, Storfjorden, Moldefjorden og Halsafjorden, til sammen 9878 reisende har besvart spørreundersøkelsen, forteller hun.

-Jeg har gjennomført en undersøkelse for å forstå hvordan reisende som er avhengige av å måtte benytte ferjer forholder seg til ferje som transportform. Generelt sett viser undersøkelsen at ubeleilighetene forbundet med å benytte ferje knytter seg både til planlegging av reiser, tilgang til venner og familie og fritidsaktiviteter, men også til arbeidsmarkeder, forklarer hun.

Dagens firetrinns transportmodeller som brukes til transportøkonomiske beregninger inkluderer ikke den menneskelige faktoren – hva mener folk om faste forbindelser? -Min forskning viser og kvantifiserer forskjeller i hva reisende oppfatter som ubeleilig, og jeg håper at det kan inkluderes i fremtidige transportmodeller som en viktig faktor i beslutningsgrunnlaget for valg av transportløsninger, sier hun.

Pendlere savner bedre tilgang til arbeidsmarkedsregioner

-Resultatene viser at de som pendler fast opplever ferjene som større hinder enn de som tar ferjene en gang iblant. Selv om de tilpasser reisen til ferjetidene savner de bedre tilgang til en større arbeidsmarkedsregion.  I tillegg er unge mer negative til ferje enn eldre. Et annet interessant funn var at grupper med høy inntekt opplevde ferjene som hinder på grunn av de er tidkrevende.

Díez-Gutiérrez forteller at hun også har gjennomført en undersøkelse for å identifisere endringer i reisemønstre, og har funnet at det ikke er signifikante endringer i antall reiser eller valg av destinasjon ved faste forbindelser etter at bompengeperioden er avsluttet.

Reisendes valg av destinasjon forblir uendret, men måten man kommer seg dit på kan endres på bakgrunn av infrastrukturendringer. Hvis f.eks. bomavgiften er for høye kan folk velge kollektivtransport fremfor privatbil.

Befolkningsvekst henger sammen med utvikling av boligmarkeder

-Jeg har sett på flere studier som viser at bedre tilgjengelighet til byer påvirker byggestilen, fra eneboliger til leilighetsbygg. I tillegg flater prisforskjellen mellom by og land ut. Før faste forbindelser var det oftest lavere priser på øyer, mens med etableringen av faste forbindelser ble øyene mer attraktive, dermed steg boligprisene på øyene, forteller hun. Hun forteller videre at forskning viser at mange som flytter til øyene beholder jobben i byen, men dermed får «det beste av to verdener» ved å kunne bo landlig, men jobbe i byen. I tillegg utvides arbeidsmarkedsregionen for fastboende på øyene som ser potensialet for å kunne søke jobber i byene. Slike områder blir også mer attraktive for folk som kommer flytter langveisfra, dermed kan det bli enklere å tiltrekke seg gode arbeidstakere, tilføyer hun.  For å oppsummere utløser faste forbindelser endringer i den daglige reiseatferden, og folks holdninger til hvor de ønsker å bosette seg. Endringene er størst når faste forbindelser opprettes i byområder. Uavhengig av alle faktorer er endringene størst etter at bompengeperioden er avsluttet, avslutter hun.

María Díez-Gutiérrez har nylig oppnådd doktorgrad ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) med avhandlingen «Travellers’ reactions to inconvenience removal due to fixed link projects».